Annonse
«Den plasten vi fortsatt må bruke, må vi bruke mange flere ganger», skriver Silje Ask Lundberg i Naturvernforbundet. Foto: iStock
«Den plasten vi fortsatt må bruke, må vi bruke mange flere ganger», skriver Silje Ask Lundberg i Naturvernforbundet.  Foto: iStock  
Utfordringen

Vekk med den unødvendige plasten

Silje Ask Lundberg er leder i Naturvernforbundet.

SYNSPUNKT. Plasten er overalt, fra de dypeste hav til de høyeste fjell. Fra Amazonas til Antarktis og fra Lindesnes til Hammerfest finner man spor av plast i naturen.

Forbrukere flest har lyst til å gjøre gode miljøvennlige valg, matindustrien må gi dem muligheten

For dyrelivet er dette en katastrofe, for oss mennesker vet vi enda ikke hvilke konsekvenser plasten kan ha. Men plast oppstår ikke i naturen. Plast i naturen er en konsekvens av en bruk- og kast-kultur drevet frem av billig fossil energi, hvor miljøkostnadene ikke prises.

Plasten har uheldige konsekvenser for naturen i alle deler av livssyklusen. Nettopp derfor må vi først og fremst jobbe for å redusere plastbruken vår. Matindustrien kan spille en viktig rolle i dette arbeidet.

Litt under halvparten av all plast som blir produsert globalt går til engangsemballasje og dette tallet er stadig økende. Over 60 prosent av alt plastavfall i Europa stammer fra emballasje. At funksjonell emballering kan spille en viktig rolle i å kutte matsvinn er det ingen som helst tvil om. Det er like fullt en kjensgjerning at matsvinn og plastemballasjebruk har økt i takt med hverandre. Kanskje er det på tide å tenke nytt, i stedet for å bytte et problem med et annet.

Prioriteringsrekkefølgen for hvordan vi skal løse plastproblemet må være reduksjon – ombruk – gjenvinning. Naturvernforbundet vil utfordre dere til å se muligheter langs hele denne rekkefølgen.

Utfordring 1: Få opp gjenvinningsgraden

Når Torbjørn Berntsen innførte dagens produsentansvarsordning i 1994 var dette et kompromiss med bransjen som ville unnslippe en påtvungen avgift. Den gang gikk industrien foran og satte høyere norske gjenvinningsmål enn hva EU satte seg.

Siden 1994 har disse målene stått stille. Nå er det EU som setter seg ambisiøse mål, mens vi i Norge ligger etter. Det er på tide med et skikkelig krafttak. Den plasten vi fortsatt må bruke, må vi bruke mange flere ganger.

En produsentansvarsordning tilpasset sirkulærøkonomien bør sette ufravikelige krav til produsentene, som igjen burde etterspørre denne muligheten til å vise seg frem. Produsentansvarsordningen bør premiere de som tar ansvar: Jo mindre ny plast man tar i bruk, jo mindre bør man betale. Det skal lønne seg å være på lag med fremtiden. Produsentene bør gå foran og kreve en tydelig merkeordning som viser andel faktisk gjenvunnet materiale i emballasjen. Da slipper man både gratispassasjerer og villedende informasjon.

Utfordring 2: Legg til rette for ombruk

Flere aktører fra både næringsmiddelindustrien og dagligvarehandelen gikk i 2019 sammen for å lage et «Veikart for sirkulær plastemballasje». Flere har også tatt Grønt Punkt sitt «plastløfte» og jobber sammen for å finne bedre emballasjeløsninger. Dette er gode initiativ og vi heier på dem, for materialgjenvinning er viktig. Samtidig vil vi utfordre dere til å gå enda lenger.

Vær kreative, gå sammen med forbrukerne, dagligvarehandelen og politikere for å finne alternative måter å levere produkter på. Vi trenger alternativer som ikke går på bekostning av hverken natur eller klima. Foraene for å få dette til har dere allerede.

Norge bør og følge etter andre europeiske land i å sette krav om en viss prosentandel ombruksemballasje på markedet. Samtidig bør matindustrien og dagligvarehandelen sammen legge til rette for at forbrukere skal kunne bruke egne beholdere der det er mulig.

Utfordring 3: Kutt all unødvendig plast

Dobbeltemballering og multipacks for å selge mer hører ikke fremtiden til. Skal vi redusere plastavtrykket må det bli slutt på all unødvendig plastbruk. Engangsemballasje hører ikke hjemme i en sirkulær økonomi og matindustrien bør gå foran og si dette høyt. Frankrike har nylig vedtatt å fase ut all engangsemballasje innen 2040, hva kan Norge klare?

Forbrukere flest har lyst til å gjøre gode miljøvennlige valg, matindustrien må være med å gi de den muligheten. Til syvende og sist er det de som tar ansvaret sitt på alvor, som vil tjene på det.  

Denne artikkelen er også publisert i papirutgaven av Matindustrien #2/2020. Her kan du bestille et gratis prøveabonnement som stanser automatisk.

 

Annonse
Annonse