Annonse
«Koronakrisen har vist oss at det å være avhengig av utenlandsk og midlertidig arbeidskraft er en strategi som blir utfordrende og vanskelig når grensene stenger», skriver Anne Berit Aker Hansen i NNN. Foto: iStock
«Koronakrisen har vist oss at det å være avhengig av utenlandsk og midlertidig arbeidskraft er en strategi som blir utfordrende og vanskelig når grensene stenger», skriver Anne Berit Aker Hansen i NNN.    Foto: iStock
Synspunkt
Utfordringen

Pølsemaker, pølsemaker – hvor har du gjort av deg?


Meld deg på nyhetsbrev fra Matindustrien

E-post:


 

Anne Berit Aker Hansen er forbundsleder i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN).

SYNSPUNKT. Det er fortsatt veldig spesielle tider i Norge. De fleste som kan, jobber fortsatt fra hjemmekontor. Men svært mange ansatte i mat- og drikkevareindustrien må være til stede i produksjonslokalene for å framstille mat og drikke til hele Norge.

Altfor få unge ­mennesker utdanner seg til å bli ­pølsemakere eller velger andre yrkesfag innen ­matindustrien

Store deler av næringsmiddelindustrien produserer for fullt nå under krisen, selv om noen virksomheter dessverre har vært nødt til å permittere ansatte.

Ta djerve grep

Når forholdene i arbeids- og næringslivet etter hvert normaliserer seg, mener jeg at eiere og ledere, sammen med tillitsvalgte og ansatte, må ta tydelige og djerve grep for å øke rekrutteringen til og kompetansen i vår industri.

Det er et stort behov for økt kompetanse og satsing på etter- og videreutdanning for ansatte i mat- og drikkeindustrien. Det er også altfor få unge mennesker som utdanner seg til å bli pølsemakere eller velger andre yrkesfag innen matindustrien.

Bedriftene har nøkkelen

NHO Mat og Drikke, Sjømat Norge og NNN har nylig fått tildelt betydelige midler av regjeringa til et bransjeprogram for kompetanseutvikling i norsk mat- og drikkevareindustri. Dette gir oss muligheten til å iverksette opplæringstiltak i bedriftene, men det krever også at bedriftene legger til rette for at de ansatte kan få økt sin kompetanse. Det er bedriftene selv som sitter med nøkkelen!

Noen bedrifter er bekymret for at det krever for mye ressurser å ta inn flere lærlinger eller å bli lærebedrift. Det er derfor viktig å utvikle gode ordninger og gi veiledning til bedriftene som gjør det mer attraktivt å ha lærlinger i bedrift.

Gjør det mer ­attraktivt å ha ­lærlinger i bedrift

Lokal rekruttering

Så må vi spørre oss: Er det mulig for bedrifter i næringsmiddelindustrien å rekruttere flere ansatte fra eget lokalsamfunn? Eller er det rett og slett enklere og billigere for industrien å hente inn arbeidskraft fra utlandet, og da spesielt fra Øst-Europa? Er dette en bærekraftig modell i framtida?

Koronakrisen har vist oss at det å være avhengig av utenlandsk og midlertidig arbeidskraft er en strategi som blir utfordrende og vanskelig når grensene stenger. Og hva skjer når lav kronekurs sammen med økt velstand i de landene vi henter arbeidskraft fra, ikke gjør det like attraktivt å komme til Norge å jobbe lenger?

Sats på gode vilkår

I tiden framover bør norsk mat- og drikkevareindustri satse mer på teknologiutvikling og kompetansebygging for nåværende og framtidige arbeidstakere framfor rekruttering av billig utenlandsk arbeidskraft. Industrien må i tillegg satse på faste ansatte med gode lønns- og arbeidsvilkår. Dette vil gjøre den konkurransedyktig, solid og bærekraftig på lang sikt.

Målene må være å styrke omdømmet til matindustrien og å tydeliggjøre for våre unge hvor viktig og spennende det er å arbeide i en fremtidsrettet næring som det satses på. Da vil vi forhåpentligvis få flere ungdommer som vil bli pølsemakere!

LO-forbundet Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN) har 28.000 medlemmer og organiserer blant annet produksjons-, vedlikeholds- og transportansatte i matindustrien, Norges nest største industri.

Denne artikkelen er også publisert i papirutgaven av Matindustrien #4/2020. Her kan du bestille et gratis prøveabonnement som stanser automatisk.

Annonse
Annonse