Annonse
«Plantebøndene representerer både ryggraden og hjertet i det norske landbruket – ved å produsere både menneskemat og dyrefôr – og de må løftes frem», skriver Samuel Rostøl i Norsk Vegansamfunn.
«Plantebøndene representerer både ryggraden og hjertet i det norske landbruket – ved å produsere både menneskemat og dyrefôr – og de må løftes frem», skriver Samuel Rostøl i Norsk Vegansamfunn.  
Synspunkt
Utfordringen

Økt planteproduksjon vil gi økt selvforsyning


Meld deg på nyhetsbrev fra Matindustrien

E-post:


 

 

 

Samuel Rostøl er nestleder og talsperson i Norsk vegansamfunn.

SYNSPUNKT. Norge er et fantastisk land med bønder som gjør en enorm innsats for å ivareta vår matsikkerhet.

Mens vi produserer 90 prosent av kjøtt- og melkeproduktene vi spiser, har vi en total selvforsyningsgrad av mat på kun rundt 40 prosent.  Det innebærer at matimporten består hovedsakelig av planteråvarer – og dette må endres.

Hvordan snur vi dette? Først og fremst må vi støtte norske plantebønder

Importavhengigheten

Vår kjøttproduksjon er svært avhengig av import. Vi produserer omtrent 350.000 tonn kjøtt og 1,5 millioner tonn melk – og dette er basert på en import på over 880.000 tonn kraftfôringredienser. Til sammenligning dyrker vi kun 360.000 tonn grønnsaker, frukt, bær, matkorn, poteter og erter – mindre enn en tredjedel av vårt forbruk.

Det betyr at vi i 2018 importerte over 1,7 millioner tonn planteråvarer, 320 kilo per nordmann – og over halvparten blir kraftfôr til dyrene vi spiser. Vi importerer altså mer kraftfôringredienser enn vi importerer planteråvarer til menneskemat, og det er ikke så rart når mesteparten av matjorden vår brukes til å dyrke dyrefôr.

Nøkkeltall fra importen i 2018

  • 886,6 millioner kilo kraftfôringredienser

  • 327 millioner kilo frukt

  • 182 millioner kilo matkorn

  • 137 millioner kilo grønnsaker

  • 117 millioner kilo kornprodukter (brød, bakevarer, osv.)

  • 31,6 millioner kilo poteter

  • 24,5 millioner kilo ris

  • 6 millioner kilo bær

  • 14,5 millioner kilo bønner, erter og linser

Sammenlagt blir dette i overkant av 850 millioner kilo planteråvarer til menneskeforbruk. Ut over dette importerer vi i underkant av 14 millioner kilo kjøttprodukter og cirka 28 millioner kilo meieriprodukter.

Hvordan snur vi dette?

Først og fremst må vi støtte norske plantebønder. Disse representerer både ryggraden og hjertet i det norske landbruket – ved å produsere både menneskemat og dyrefôr – og de må løftes frem. Per i dag er det kjøttindustrien som via opplysningskontorene har mest reklamemuskler – dette må endres drastisk.

Vi må spise mer norske planter. Vi kan være selvforsynte på poteter og karbohydratkilder uten store vansker.

Produsentene må betales bedre

Vi må lønne norske planteprodusenter bedre. Havrebønder tjener cirka 15 øre mer per kilo havre om havren blir menneskemat enn om det går til dyrefôr. Dette stimulerer ikke bønder til å satse på menneskemat.

Vi må flytte beitedyrene bort fra dyrkbar mark, og over på utmark. Dyrkbar mark skal dyrkes, slik at matjorden vi har kan produsere menneskemat.

Vi må foredle korn bedre. Sverige produserer meierilignende produkter av havre i mange ulike former. De selger mathvete og mathavre som kokes som ris. Finland produserer kjøtterstatninger av havre. I Norge gjør vi lite av dette, selv med vår store kornproduksjon. Samtidig importerer vi disse produktene til Norge.

Bruk matjorda til menneskemat

Gjør vi disse tiltakene kan vi bruke mer av norsk matjord til å dyrke nettopp menneskemat. Samtidig vil andre tiltak som øker andelen norske råvarer i kraftfôr øke vår selvforsyningsgrad ytterligere.

Skal vi som nasjon bli selvforsynte krever det drahjelp fra oss alle. Vi må bevilge mer av skattepengene våre til norsk planteproduksjon, vi må reklamere mer for norsk plantemat, vi må kjøpe norsk plantemat – samtidig må vi faktisk dyrke mer plantemat også.

Slik kan vi øke norsk selvforsyningsgrad, øke norsk forbruk av plantekost, øke forbruket av norske planter – og gjøre både bøndene, dyrene og miljøet en tjeneste samtidig.

Kanskje det kan medføre at mer enn 1 av 20 norske dyr får komme ut i løpet av livet. Først da bør varene stemples «Nyt Norge».

Norsk vegansamfunn ble stiftet i 2009, og er en uavhengig og demokratisk forening for veganere og veganinteresserte i Norge. Organisasjonens formål er fremme dyrs rettigheter og interesser gjennom å stille kritiske spørsmål til behandlingen av dyr i samfunnet og promotere en vegansk levemåte. 

Har du noe på hjertet? Ta gjerne kontakt via red@matindustrien.no.

Denne artikkelen er også publisert i papirutgaven av Matindustrien #3/2020. Her kan du bestille et gratis prøveabonnement som stanser automatisk.

Annonse
Annonse