Matmerkingens betydning øker

Arne Kongsnes er redaktør i Matindustrien.

SYNSPUNKT. Vi handler mer norsk, dagligvarekjedene melder om rekordsalg.

Denne høsten skal EUs utvidede regelverk for merking av matens opprinnelse bli en del av norsk rett. Reglene skal gi bedre veiledning og mindre villedning av forbrukerne. Unntakene er mange, regelverket komplisert.

Mange utfordringer

Vi har snakket med mange om matmerkingens utfordringer. Direktør Gunnar Bakke i Baker- og Konditorbransjens Landsforening (BKLF) er opptatt av at brød ofte selges som lokalt og kortreist, selv om deigen er importert som halvfabrikata fra utlandet. Han ønsker bedre merking av opprinnelsen.

Reglene er en side av saken, å kunne merke produktet med en eller annen variant av «norsk» en annen. Nettopp det er Danish Crown Foods Norway AS et godt eksempel på. Selskapet bak merkevaren Tulip bruker norsk kjøtt, men bearbeider, produserer eller pakker varen i Danmark eller Tyskland. Danish Crown-sjefen i Norge sier at det er viktig at «forbruker skal forstå at vi også støtter den norske bonden». Økt klimaavtrykk og høye norske kjøttpriser kommer i andre rekke i konkurransen.

Mange norske selskaper gjør det samme som Danish Crown. Scandza AS eier Synnøve Finden, som bruker norsk kjøtt i sin nye påleggsserie, men produserer i Sverige. «Utenlands bearbeiding er viktig for norsk matindustri», sier kommunikasjonsdirektøren i Scandza.

Applaus fra Nyt Norge

Nyt Norge-sjef Nina Sundqvist klapper for de nye EU-reglene om matmerking. Hun mener de vil gjøre det vanskeligere «surfe på norskhetsbølgen» med tvilsom merking. Både Danish Crown og Synnøve Finden merker sine varer korrekt.

Så er det forbrukerne som avgjør om det er norsk nok.