Gå foran og vis hvordan vi kan kutte matsvinnet

UTFORDRINGEN: Matindustrien ber aktører utenfor selve næringsmiddelindustrien utfordre bransjen. Har du noe på hjertet? Ta gjerne kontakt via red@matindustrien.no

Anja Bakken Riise og ­Ingrid Kleiva Møller er henholdsvis leder og faglig rådgiver i Framtiden i våre hender.

Matsvinnet skjer systematisk og i alle ledd av verdikjeden. Matindustrien vil spille en viktig rolle i å sørge for at mer av maten som produseres havner på en tallerken – og dere må huske å involvere oss forbrukere, for vi ønsker å bidra!

NRK har gjennom serien «Matsjokket» gjort en prisverdig jobb med å hente fram i lyset alt matsvinnet vi ikke ser, og viser tydelig hvorfor vi trenger matkasteloven for å få bukt med problemet.

Hvorfor har vi brødhyller som bugner av ferske brød klokka 22 på kvelden? Hvorfor regner vi ikke krokete gulrøtter som menneskemat? Hvorfor aler vi opp sauer bare for at de skal bli dumpet på verdensmarkedet til spottpriser?

Matsvinn er et klimaproblem – men det er også et etisk problem: Med maten vi kaster i Norge, kunne vi mettet over 800.000 mennesker. Dette er mat som det har krevd mye hardt arbeid å produsere, det har krevd areal, fôr, gjødsel, vann, drivstoff og utslipp av klimagasser.

Matindustrien har satt seg ambisiøse mål om å halvere matsvinnet i Norge gjennom bransjeavtalen mot matsvinn, og flere gode tiltak har kommet på plass som følge av denne. Men er det mulig å halvere matsvinnet samtidig som matindustrien har mål om å selge mest mulig mat? Kan man redusere matsvinnet uten å gjøre noe med overproduksjonen?

Matsystemet er komplekst, men hovedproblemet kan forklares med enkel matematikk: Vi produserer og importerer langt mer mat enn en befolkning på drøye fem millioner klarer å spise. Det blir det flere hundre tusen tonn matsvinn av hvert år.

Bransjeavtalen har vært viktig i arbeidet med å kutte matsvinn så langt, og vil fortsette å være det.

Men skal vi få bukt med de grunnleggende problemene med matsvinn, trengs det mer enn en frivillig bransjeavtale: Det trengs en matdugnad hvor hele industrien ansvarliggjøres og bidrar!

Matkasteloven som Stortinget har bedt regjeringen om å legge frem burde derfor videreføre og styrke bransjeavtalen.

Å forplikte matbransjen til å donere bort overskuddsmat, slik Stortinget har bedt om, vil bidra til at mer av overskuddsmaten kan bli spist av mennesker som trenger maten, fremfor at menneskemat blir brukt som dyrefôr eller brent. Men den aller viktigste effekten av et slikt påbud er ikke donasjon, men at donasjon koster penger for butikkene, industrien og produsentene, slik at det ikke lenger vil være lønnsomt å produsere og tilby for store mengder mat som ender med å bli kastet.

Målet med en matkastelov er jo ikke å sikre at mer mat doneres, men å skape insentiver til å forhindre at matsvinn oppstår. Den skal forplikte alle til å samarbeide og delta.

Vi forbrukere ønsker å være med på denne dugnaden, så dere i matindustrien må bli flinkere til å vise oss hvordan vi kan bidra.

Vi kan bli flinkere til å kaste mindre brød hjemme på kjøkkenet, men matbutikkene og industrien må også gjøre det mulig å ha mindre brødsvinn ved for eksempel å produsere færre typer brød eller ha mindre ferskt brød i hyllene mot slutten av dagen og kanskje heller ha mer i frysedisken.

Vår utfordring til dere er å bli flinkere til å ta folk med på arbeidet med å kutte matsvinnet: Fortell oss hvorfor det nå blir færre ferske brød i hyllene sent på dagen, og hvorfor de krokete gulrota er tilbake i grønnsaksdisken. Vi ønsker å bidra!

Mat er en dyrebar ressurs – men sånn det er i dag, koster det lite å kaste den. Det er derfor vi trenger en matkastelov: For å lovfeste at hele matnæringen – fra jord til bord – tar de grepene som ikke er direkte lønnsomme for dem, men som både samfunnet og klimaet er tjent med. Dette er et felles problem – og vi må derfor løse det i fellesskap.

Denne artikkelen er også publisert i papirutgaven av Matindustrien #1/2020.Her kan du bestille et gratis prøveabonnement som stanser automatisk.