Annonse

Synspunkt

Synspunkt
Grønt Punkt Norge og Plastretur etterlyser tiltak for å sikre et sirkulært kretsløp for plast. Foto: Fartein Rudjord | Grønt Punkt Norge

Glemte regjeringen plast i klimaplanen?

Avfall som ikke går inn i et verdifullt kretsløp og får nytt liv er en av vår tids store klimautfordringer. Likevel er regjeringens klimaplan helt uten tiltak for disse kretsløpene.

Synspunkt
Ellen Kielland (øverst) i Mattilsynet og Karianne Spetaas Henriksen i Animalia skriver om nye analyser av vitamin A-nivået i leverpostei. Foto: iStock, Mattilsynet og CarolineRoka

Godt samarbeid har redusert vitamin A i leverpostei

Godt samarbeid mellom kjøttbransjen, fôrbransjen og Mattilsynet har senket nivået av vitamin A i norsk leverpostei.

Synspunkt
Egne merkevarer er bra for forbrukerne, skriver Sigurd Birkeland, leder av prosjekt dagligvare i Konkurransetilsynet. Her er Remas egg. Foto: Arne Kongsnes

Egne merkevarer er bra for forbrukerne

Forbud mot egne merkevarer i dagligvarehandelen er et inngripende forslag som sannsynligvis vil ramme norske forbrukere gjennom dårligere utvalg og høyere priser.

Synspunkt
Det finnes ikke en felles regulering og lovgivning for hvordan emballasje skal merkes og sorteres. Foto: iStock

Stakkars miljøbevisste forbruker

Offentlig regulering må til for å få på plass gode systemer for merking, bruk og gjenbruk av plastemballasje.

Synspunkt
Her er Coops kjøttdeig, produsert av Fatland. Markedet for kjøttdeig og farser er nå totalt dominert av kjedenes egne merkevarer. Foto: Arne Kongsnes

Balansen i konkurransen

Dagligvarekjedenes egne merkevarer er en kjempeutfordring for de uavhengige produsentene.

Synspunkt
 «Hva som er bærekraftig emballasje, avhenger av en rekke faktorer og bildet er sammensatt», skriver direktør Kari Bunes i Emballasjeforeningen.

Hva er bærekraftig emballasje?

Vi opplever en matvareindustri som etterspør bærekraftig emballasje. Det er enklere sagt enn gjort.

Synspunkt
Norges ambisjoner om utslippskutt bør også inneholde en matkastelov, skriver Bendik Walderhaug. Foto: iStock

Hvor blir det av matkasteloven?

Regjeringens nye klima- og miljøambisjoner må også inneholde en nasjonal matkastelov.

Synspunkt
Ifølge Forbrukerrådet finner du mer enn 100 forskjellige merkeordninger i en vanlig norsk dagligvarebutikk. Foto: Anouchka | iStock

Matmerkingens betydning øker

Hvor kommer maten fra? Koronaepidemien har satt matens opprinnelse grundig på agendaen.

Synspunkt
NMBU-professorene Pål Johan From og Alex Mason er sentrale i Norges sterkeste kompetansemiljø for landbruksrobotikk. Her diskuterer de slakteroboten for gris. Foto: Arne Kongsnes

Hurra for robotene og NMBU

Det er hos Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) det skjer.

Synspunkt
«Våre lister over dyrevennlig mat er veldig populære», skriver Kaja Efskind (innfelt) i Dyrevernalliansen.  Richard Clark | iStock og Dyrevernalliansen

UtfordringenLa oss jobbe sammen for et dyrevennlig landbruk

Dagens overproduksjon av mange typer kjøtt fører til altfor lave priser, og er negativ for både dyrene og bonden.

Synspunkt
Noe emballasje er vanskelig å lage gjenvinnbar, men innovasjon og utvikling er i gang. Foto: Fartein Rudjord | Grønt Punkt Norge

Hva gjør vi med emballasjen som ikke kan gjenvinnes?

Folkeopplysningen og Debatten på NRK spør hvorfor det produseres emballasje som ikke kan gjenvinnes. Grønt Punkt Norge svarer.

Synspunkt
Hva slags plass skal rødt kjøtt ha i det norske kostholdet? Temperaturen i debatten er skyhøy. Foto: iStock

Politisk kjøttslag

Holdningen vår til rødt kjøtt er blitt en identitetsmarkør.

Synspunkt
«Koronakrisen har vist oss at det å være avhengig av utenlandsk og midlertidig arbeidskraft er en strategi som blir utfordrende og vanskelig når grensene stenger», skriver Anne Berit Aker Hansen i NNN. Foto: iStock

UtfordringenPølsemaker, pølsemaker – hvor har du gjort av deg?

Vi må satse på teknologiutvikling og ­kompetansebygging framfor rekruttering av billig utenlandsk arbeidskraft.

Synspunkt
Forsker Sissel Rønning leder forskningsarbeidet på dyrket kjøtt, en av de ni trendene Nofima-direktør Øyvind Fylling-Jensen mener vil prege norsk og internasjonal matproduksjon. Foto: Joe Urrutia | Nofima AS

Ni trender som vil påvirke fremtidens matproduksjon

Her er trendene Nofima-sjefen mener vil påvirke norsk og internasjonal matproduksjon.

Synspunkt
«Plantebøndene representerer både ryggraden og hjertet i det norske landbruket – ved å produsere både menneskemat og dyrefôr – og de må løftes frem», skriver Samuel Rostøl i Norsk Vegansamfunn.

UtfordringenØkt planteproduksjon vil gi økt selvforsyning

Vi kan være selvforsynte på poteter og karbohydratkilder uten store vansker. Vi må lønne norske planteprodusenter bedre.

«Den plasten vi fortsatt må bruke, må vi bruke mange flere ganger», skriver Silje Ask Lundberg i Naturvernforbundet. Foto: iStock

UtfordringenVekk med den unødvendige plasten

Matindustrien kan spille en viktig rolle med å bli kvitt den unødvendige plasten. Det skal lønne seg å være på lag med fremtiden.

Synspunkt
Dette er Mills sitt kreative verksted, kalt Drivhuset. Her er Katharina Stavseth Grude (til venstre), leder kreativ innovasjon, produktansvarlig Tone Staum og innovasjonskokk Erik Egtvedt. Foto: Arne Kongsnes

Maten vår fornyes

Innovasjon handler om mer enn produkt.

Synspunkt
Kan man redusere matsvinnet uten å gjøre noe med overproduksjonen, spør Framtiden i våre hender, som gjerne vil samarbeid med matindustrien om å kutte matsvinnet. Foto: iStock

UtfordringenGå foran og vis hvordan vi kan kutte matsvinnet

Det er på tide å heve blikket høyere enn kjøkken­benken hjemme: Det enorme sløseriet av god mat kan ikke stanses av forbrukerne alene.

Synspunkt
Denne uka kommer fagbladet Matindustrien i ny drakt både på nett og papir. Vi dekker næringsmiddelindustrien. Foto: iStock

Velkommen til nye Matindustrien

Første papirutgave er på vei til en postkasse nær deg.

Annonse