Revidert: Utsetter klimasatsingen Bionova til 2023

­I Landbruks- og matdepartementets budsjett for 2022 er det sett av 30 millioner kroner til etablering av Bionova. Etableringen blir nå utsatt til 2023, og midlene kuttet i årets budsjett.

Bondelaget: Viktigste verktøy

Det er et omfattende arbeid i gang med å utrede organisering og innretning av Bionova. Saken har vært ute på høring, og det har vært et stort engasjement med mange ulike innspill som har blitt vurdert.

– Bionova skal medvirke til å utvikle bioøkonomien tilknyttet jordbruk, skogbruk og havbruk. Bionova skal blant annet være et verktøy for å nå måle i klimaavtalen med jordbruket, sier landbruks- og matminister Sandra Borch i en pressemelding om revidert nasjonalbudsjett for 2022.

«Bionova må bli det viktigste verktøyet for å finansiere Landbrukets klimaplan», skrev Norges Bondelag i sin høringsuttalelse om Bionova.

En del av Hurdalsplattformen

I Hurdalsplattformen legges det til grunn at «regjeringen vil oppfylle staten og landbrukets avtale om kutt av klimagassutslipp i landbruket ved hjelp av nye verktøy. Det viktigste nye verktøyet vil være etablering av Bionova, en finansieringsmekanisme til støtte for klimatiltak i landbruket.»

Punktet ble utvidet etter regjeringsforhandlingene med SV. Her er et utdrag:

• «Bionova skal bidra til utvikling av næringsvirksomhet i Norge, reduksjon i utslipp av klimagasser og særlig til binding av karbon».

• «Tiltak skal innrettes slik at det gir bønder med ulike driftsstørrelser og driftsformer i alle deler av landet reell mulighet til å motta midler til klimatiltak på sin gård».

• «Det er et mål at Bionova skal være operativt fra andre halvår 2022».

Nå blir det altså først i 2023.

Tar økte kostnader nå

I tilbudet fra staten i årets jordbruksforhandlinger blir det lagt opp til å utbetale kompensasjon for økt kostnader i næringen allerede i år. I samsvar med dette gjør regjeringen i revidert nasjonalbudsjett derfor fremlegger om en tilleggsbevilgning på 1,8 milliarder kroner.

– Regjeringen mener dette er nødvendig for å styrke norsk matproduksjon og selvbetjening i en situasjon med sterk kostnadsvekst, og hvor det er usikkert hvordan markedene for mat og energi vil utvikle seg, sier landbruks- og matminister Sandra Borch.

Kjæledyr fra Ukraina koster

Regjeringen vil bevilge 30 millioner kroner til utgifter til nødvendige tiltak i anledning at mange av flyktningene fra Ukraina har med seg kjæledyr til Norge. I Ukraina er det rabies og andre alvorlige dyresykdommer.

– Det er viktig at vi har oversikt og kontroll over alle dyr som kommer inn til Norge. Dette er avgjørende for å redusere risikoen for spredning av alvorlige sykdommer både til menneske og dyr, sier Sandra Borch.

Alle ukrainske kjæledyr skal registreres hos Mattilsynet for å få ID-merke, rabiesvaksine og nødvendig parasittbehandling. Mattilsynet gir pålegg om karantene når det er nødvendig. Staten dekker kostnader for prøvetaking, ID-merking, vaksinering, parasittbehandling og karantene.

Slikkesteiner for 3,4 millioner

Regjeringen gjør fremlegg om å øke bevilgningen med 3,4 millioner kroner til innkjøp av saltslikkesteiner som blir brukt for å motvirke eventuell radioaktivitet i dyr som går på beite. For høye verdier av radioaktivitet gjør at dyrene ikke kan benyttes til mat.

Kutter forskningsmidler

For å ha trygg økonomisk styring i en krevende situasjon er det behov for å stramme inn på pengebruken. Det blir derfor gjort fremlegg om å nedjustere bevilgningen til landbruks- og matforsking i regi av Norges forskningsråd med 10 millioner kroner.

Det er småpenger i forhold til hva som ifølge NTB rammer byggingen av havforskningssenteret Ocean Space. Den bør utsettes til senest 2025, foreslås det i revidert nasjonalbudsjett. Ap i Trøndelag krever møte med partiledelsen.

Bevilgningen til prosjektet reduseres med 405 millioner kroner i år, foreslår regjeringen.

Årsaken er en betydelig og økende usikkerhet knyttet til kostnadene ved prosjektet, blant annet på grunn av økte materialkostnader.