Petter Haas Brubakk i NHO Mat og Drikke etterlyser regjeringens oppfølging av fjorårets vedtak om konkurransen i dagligvaremarkedet. Foto: Terje Pedersen | NTB og Hans Fredrik Asbjørnsen

Petter Haas Brubakk i NHO Mat og Drikke etterlyser regjeringens oppfølging av fjorårets vedtak om konkurransen i dagligvaremarkedet.

Foto: Terje Pedersen | NTB og Hans Fredrik Asbjørnsen

Dagligvarekonkurransen: Etterlyser handling fra regjeringen

Arne Kongsnes
Publisert: 3. mai 2022 kl 13.42
Oppdatert: 3. mai 2022 kl 15.37

­Torsdag 4. februar 2021 vedtok flertallet på Stortinget den såkalte dagligvaremeldingen, med en rekke konkrete forslag for å begrense dagligvarekjedenes makt. Siden har det ikke skjedd mye.

Utålmodig storting

Et drøyt år senere – innen 19. mai – skal næringskomiteen på Stortinget avgi innstilling om tre representantforslag som berører dagligvarebransjen og mat- og drikkenæringen.

27. april var det høring om forslagene i Stortingets næringskomite.

– At det på kort tid kommer tre representantforslag om konkurransevilkårene i norsk dagligvare tolker vi som et tegn på Stortingets utålmodighet med både sittende og foregående regjerings manglende oppfølging av saken. Det er en oppfatning vi deler, sas Petter Haas Brubakk i NHO Mat og Drikke under høringen.

Han peker på at arbeidet som allerede er gjort, representerer et gjennomarbeidet og omfattende grunnlag for tiltak som vil kunne styrke konkurransen i verdikjeden.

De tre forslagene

Saken fortsetter under annonsen

Dette er de tre forslagene:

Etter planen skal Stortinget behandle innstillingene fra næringskomiteen 30.mai.

Orkla sier nei til EMV-forbud

I høringen deltok også matgiganten Orkla. Bare i Norge har selskapet 23 fabrikker og nærmere 3.000 ansatte. Selskapet understreker i høringsuttalelsen at «alle de tre store dagligvarekjedene er gode kunder av Orkla. I tillegg er de sterke konkurrenter med egne merker i mange av kategoriene vi er i».

Orkla etterlater liten tvil om hva konsernet mener om et forbud mot EMV:

«Orkla ønsker ikke et forbud mot EMV. Vi liker konkurranse. Det skjerper vår innovasjonsevne og bidrar til utvikling i markedet. Men vi er opptatt av at det er konkurranse på like vilkår. For at konkurransen skal fungere og forbrukerne ha et langsiktig godt vareutvalg må det være en rettferdig prising av produktene i butikk» – og peker på at «kjedene har all mulighet til å påvirke konkurransekraften mellom leverandørenes merkevarer og sine egne merker» og at det «i butikkene er kjedene som bestemmer utsalgsprisene. Det vil si at det er kjedene og butikkprofilene som setter prisen på både våre merkevarer og sine egne merker som konkurrerer med disse. De bestemmer også vareplassering i butikk, samt hvordan og hvor mye de ønsker å markedsføre produkter gjennom plakater og tilbudsaviser».

Saken fortsetter under annonsen

NHO vil ha flere fakta

NHO Mat og Drikke skriver i sitt høringssvar at de ikke støtter et forbud mot EMV, men at det er behov for regulereringer som sikrer en velfungerende konkurranse i markedet og støtter forslaget om at regjeringen må arbeide videre med dette.

– Stortinget vedtok enstemmig at EMV ikke må få en så dominerende stilling at de presser ut andre aktører og hindrer innovasjon, sa Brubakk.

Han var tydelig på at dersom man skal komme videre i arbeidet, må regjeringen utarbeide et beslutningsgrunnlag til Stortinget som sier noe om blant annet dette:

  • Hvor stor andel EMV utgjør og hvilken vei utviklingen går?

  • Er det riktig at det foregår kryssubsidiering mellom merkevarene og EMV?

  • Hvor stort problem det er at dagligvaregrupperingene som kunder får tilgang til informasjon fra produsentene samtidig som de konkurrerer med sine egne merker?

  • Om EMV faktisk fører til mer innovasjon, eller om det bidrar til redusert konkurranse og færre valgmuligheter?

DLF går lenger

Mens NHO Mat og Drikke ønsker bedre fakta, støtter Dagligvareleverandørenes forening (DLF) flere av forslagene om like konkurransevilkår mellom uavhengige merkevarer og EMV.

Saken fortsetter under annonsen

DLF er særlig opptatt av disse to punktene:

  • Begrense kjedenes adgang til å kryssubsidiere varer, altså å legge kunstig høye prispåslag på merkevarer som finansierer en underprising av EMV.

  • Sikre at grossistpåslaget gjøres på konkurransedyktige, like og transparente måter som ikke fordelsbehandler EMV

Rasler med EØS-avtalen

Orkla fraråder Stortinget å frata leverandører og dagligvarekjedene retten til individuelle forhandlinger:

«Det vil kunne føre til økte forbrukerpriser og sågar være i strid EØS-avtalen», skriver Orkla, som har drøftet saken med en av Norges fremste eksperter på EØS-lovgivning, dr. juris Olav Kolstad i advokatfirmaet Schjødt.

«Hans oppfatning er at denne måten å sette forhandlings- og konkurransemekanismen ut av spill på kan være i strid med EØS-avtalen», skriver Orkla.

Hva er dominerende stilling?

Saken fortsetter under annonsen

SVs Torgeir Knag Fylkesnes og Andreas Sjalg Unneland foreslår at en dominerende stilling i markedet defineres slik:

  • Dagligvarekjeder: Over 30 prosents markedsandel (Norgesgruppen har 44,0 i 2021)

  • Leverandører: Vesentlig markedsmakt skal forstås som mer enn 50 prosent markedsandel innen én eller flere varekategorier i dagligvaremarkedet.

Scandza, som blant annet eier Synnøve Finden, er blant aktørene som ikke støtter et slikt forslag. I høringsuttalelsen fra Scandza heter det:

«Synnøve Finden vil understreke at utfordringene knyttet til dominerende stillinger er særlig gjeldende for leverandørleddet, med en enkeltaktør som besitter markedsandeler fra 70 % - 99 % i alle relevante markeder, og hvor de fire største leverandørene har ca. 50 % av det totale markedet.»

Synnøve Finden mener andre tiltak enn slike definisjoner av dominerende markedsmakt, er viktigere for konkurransen.

Selskapet peker blant annet på konkurrensen Synnøve Finden og Q-meieriene har med Tine:

«Siden opphevelsen av meierimonopolet i 1997, har Tine mer enn doblet omsetning og er 12 ganger så store som Synnøve Finden og Q-meieriene».

Saken fortsetter under annonsen

Og:

Både Synnøve Finden og Q-meieriene, som de to eneste norske konkurrentene til Tine på konvensjonell ost og melk, er helt avhengig av konkurransefremmende tiltak for å kunne fortsette jobben med å sikre økt tilbud og reduserte priser for forbruker, skape innovative produkter og bidra til bondens inntjening».

Her viser Synnøve Finden til det såkalte melkeforliket fra 2007, som skal kompensere for permanente strukturelle ulemper som uavhengige aktører har sammenlignet med Tine.