Mange bønder mener de får altfor lite igjen for maten de produserer, og mange har sluttet med dyr. Foto: Terje Bendiksby / NTB

Mange bønder mener de får altfor lite igjen for maten de produserer, og mange har sluttet med dyr.

Foto: Terje Bendiksby | NTB

Bøndene krever at regjeringen holder ord om økte inntekter

NTB
Publisert: 6. mai 2022 kl 08.19
Oppdatert: 6. mai 2022 kl 08.27

Både bøndene og staten opererer med uvanlig høye tall når de i år setter seg ned ved forhandlingsbordet. For ingenting er vanlig nå: Prisene på gjødsel og strøm er rekordhøye. Det samme er prisen på mat internasjonalt. Krigen i Ukraina og sanksjonene mot Russland har skapt frykt for matmangel i verden. 

Og lenge før disse krisene slo inn har bøndene ropt varsku om at de sitter igjen med altfor lite for å produsere mat. Det blir mye å håndtere på en gang.

– Det vi står i nå, har helt andre dimensjoner enn det vi vanligvis forholder oss til i jordbruksoppgjørene, sa statens forhandlingsleder Viil Søyland da Landbruks- og matdepartementet la fram sitt tilbud i jordbruksforhandlingene torsdag.

Staten tilbyr 10,15 milliarder kroner til bøndene. Det inkluderer 2,4 milliarder kroner for å dekke økte kostnader. Bøndene tilbys en inntektsvekst for i år og neste år på i alt 30.000 kroner, en sum som skal komme på toppen av normal lønnsvekst for de to årene. Det er langt unna bøndenes krav. De vil ha 100.000 kroner på toppen av normal lønnsvekst for å starte det de kaller en snuoperasjon for å begynne å tette inntektsgapet mellom bøndene og andre grupper i samfunnet.

– Må tette gapet

– Det er bra at staten møter oss på kostnadskompensasjon. Men det er stor avstand når det gjelder kravet om å tette inntektsgapet, sier Norges Bondelags leder Bjørn Gimming til NTB.

Han påpeker at regjeringen har høyere ambisjoner når det gjelder bøndenes inntekter. I Hurdalsplattformen varslet Ap og Sp en tidfestet plan for å få bøndene opp på samme inntektsnivå som andre.

Saken fortsetter under annonsen

– Jeg hadde forventet at de hadde kommet høyere. Jeg er skuffet, sier leder Kjersti Hoff i Norsk Bonde- og Småbrukarlag til NTB.

Bøndene krever til sammen 11,6 milliarder kroner, men gapet mellom krav og tilbud er større enn det ser ut som. Staten har nemlig regnet inn inntektene bøndene får av økte matvarepriser i år, noe som ikke er vanlig. Dersom denne summen tas ut, er statens tilbud på rundt 8,9 milliarder kroner. 

Dyrere mat

For å finansiere økte inntekter foreslår bøndene å hente 1,5 milliarder kroner gjennom å øke matprisene. Det har de beregnet at vil koste 300–400 kroner per person i løpet av et år. 

Staten anslår at matprisene øker med 1,5 prosent med deres tilbud. Det betyr at en gjennomsnittlig husstand, som ifølge statistikerne består av 2,1 personer, får en økt regning på 1.200 kroner.

Gimming mener det ikke er feil at forbrukerne får noe av regningen.

– Når vi har en så eksepsjonelt stor kostnadsvekst, må norske forbrukere være forberedt på at det også får konsekvenser for matprisene i Norge, sier Gimming til NTB.

Saken fortsetter under annonsen

Hoff mener det ikke er jordbruksoppgjøret sin skyld om brødet blir dyrere neste år.

– Da tror jeg du må gå til dagligvarehandelen og spørre hvem som sitter igjen med pengene for brødet.

Vanskelig regnestykke

Årets oppgjør omhandler i realiteten både 2022 og 2023, og det har gjort det ekstra krevende å sette opp et tradisjonelt tilbud denne gangen, ifølge departementet.

– Den ekstraordinære situasjonen næringa står i, medfører at statens tilbud er høyt i år. Det er et solid tilbud med betydelig beløp på budsjett og i målprisøkninger for å bidra til større forutsigbarhet, sier forhandlingsleder Søyland.

– Regjeringen mener dette må til for å bidra til trygghet for norsk matproduksjon og selvforsyning i en situasjon med uforutsigbare markeder og sterk kostnadsvekst, fortsetter hun. 

Frykter regningen

Saken fortsetter under annonsen

Men opposisjonspartiene på borgerlig side er bekymret for pengebruken.

– 10,15 milliarder kroner i ett enkelt jordbruksoppgjør er fryktelig mye penger, sier Høyres landbrukspolitiske talsperson Lene Westgaard-Halle.

Venstre og Frp frykter at forbrukerne må ta regningen gjennom økte renter og matpriser.

SV, som er regjeringens budsjettpartner, påpeker at Stortinget har vedtatt at økt selvforsyning og tetting av inntektsgapet skal være førende for statens tilbud. 

– Tilbudet er for svakt på begge deler, og vi forventer et bedre resultat – mer i tråd med Stortingets vedtak, sier SVs Torgeir Knag Fylkesnes.

Også Rødt og KrF er bekymret for inntektsutviklingen til bøndene, mens MDG etterlyser en omlegging av hele landbrukspolitikken for å ta mer hensyn til klima og miljø.

 

Saken fortsetter under annonsen

 

 

­