Bondeledere vil ikke diskutere tilbud under 9–10 milliarder

­Klassekampen har snakket med flere fylkesledere i bondeorganisasjonene før staten kommer med sitt tilbud torsdag, og det er ulikt hvor smertegrensen går. Flere lander på at 9 til 10 milliarder kroner er det laveste budet det i det hele tatt er verdt å forhandle om.

Skyhøye forventninger

– Den absolutt minste rammen vi kan godta for å gå til forhandlinger, er 10 milliarder, sett at innretningen er så treffsikker at det blir ansvarlig, sier Hanne Bjerkvik, leder i Bonde- og Småbrukarlaget i Sogn og Fjordane.

Fylkesleder Tone Rubach i Troms bondelag er litt mer fleksibel.

– Tilbudet bør være over 10 milliarder, men for å sette seg ved bordet, snakker vi over 9, sier hun.

En lignende posisjon har også Jens Olav Hov i Småbrukarlaget i Sør-Trøndelag inntatt.

– Et minimum bør være på mellom 9 og 10 milliarder, sier han.

Fylkesleder Åse Helen Monsø i Småbrukarlaget i Nord-Trøndelag og kollega Stein Brubæk har ingenting å gå på.

– Jeg mener kravet fra faglagene er ferdig prutet, sier sistnevnte.

Bøndenes krav inkluderer 2,4 milliarder kroner i kompensasjon for økte kostnader i år.

Tar utsettelsen som et godt tegn

Statens tilbud skulle kommet onsdag, men tirsdag ettermiddag ble det utsatt én dag.

– Jeg håper og tror at utsettelsen er et godt tegn, og et signal om at de vil møte oss på kravet som er lagt fram, sier leder Kjersti Hoff i Norsk Bonde- og Småbrukarlag til Nationen.

Bondelagsleder Bjørn Gimming uttaler seg i samme sinnelag:

– Jeg forutsetter at staten bruker tiden godt for å møte jordbrukets krav.