Annonse
Staten legger frem sitt tilbud til bøndene. Forhandlingsleder Viil Søyland (i midten) presenterer tilbudet. Til stede er også leder i Norsk Bondelag, Lars Petter Bartnes og Kjersti Hoff, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Foto: Torstein Bøe | NTB
Staten legger frem sitt tilbud til bøndene. Forhandlingsleder Viil Søyland (i midten) presenterer tilbudet. Til stede er også leder i Norsk Bondelag, Lars Petter Bartnes og Kjersti Hoff, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Foto: Torstein Bøe | NTB  
Jordbruksoppgjøret

Staten tilbyr under halvparten av bøndenes krav


Meld deg på nyhetsbrev fra Matindustrien

E-post:


 

 

 

 

 

– Dette vil gi jordbruket mulighet for en inntektsvekst på 4,5 prosent. Økningen finansieres med økte bevilgninger over statsbudsjettet på 490 millioner kroner, og målprisøkninger på 400 millioner kroner, skriver Landbruks- og matdepartementet i en pressemelding.

Statens tilbud kan du lese i sin helhet her.

I tilbudet legges det også vekt på å stimulere til økt andel norsk fôr, både grovfor og korn og proteinvekster. Norsk andel av fôret er i dag 82 prosent. Mer bruk av norsk fôr kan oppnås gjennom langsiktig forsknings- og utviklingsarbeid, rådgiving i tillegg til egeninnsats fra næringa og fôrindustrien. Staten prioriterer videre inntektsmuligheter i sektorer med markedspotensial som korn, frukt, grønt og potet.

– Statens tilbud gir økte inntektsmuligheter for norsk jordbruk. Inntektsutviklingen i sektoren fra 2014-2021 har vært god, men det har også vært store variasjoner fra år til år, særlig på grunn av først tørke og deretter pandemi. Inntektene i jordbruket må derfor ses over flere år, sier statens forhandlingsleder Viil Søyland.

Bondelaget: – Urovekkende lavt

– Urovekkende lavt, sier leder Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag om tilbudet som ble lagt fram på en pressekonferanse tirsdag formiddag.

LES MER | Bøndenes krav er 47.000 kroner per årsverk

Han mener tilbudet fra regjeringen ikke anerkjenner alvoret i den økonomiske situasjonen i landbruket.

– Tilbudet vitner om stor avstand til hvordan bøndene har det og hva som skal til for å drive matproduksjon framover. Det virker ikke som om regjeringa forstår den store uroen i næringa, sier Bartnes.

– I kravet ber vi om et kraftig inntektsløft, og det blir ikke svart ut. Tilbudet reflekterer ikke det økonomiske alvoret, reduserer ikke inntektsavstanden til andre grupper, og er for svakt til å skape framtidstro i landbruket, sier Bartnes.

I kravet løfter jordbruket inntektsnivået til alle bønder, samtidig som vi prioriterer små og mellomstore bruk for å sikre mangfoldet i landbruket.

– Tilbudet viser ikke interesse for å nærme seg jordbruket på dette punktet, og vil føre til fortsatt færre og større bruk. Da går vi glipp av verdifulle ressurser til matproduksjon i bygdene, sier Bartnes.

Forhandlinger til 15. mai

Jordbruksforhandlingene er den årlige forhandlingen mellom bondeorganisasjonene og staten. De forhandler om jordbruksavtalen, som bestemmer hvilken pris bonden skal få til råvarene sine, hvor store budsjettoverføringer som skal gå til jordbruket og hvordan disse pengene skal fordeles.

Målet er å lande jordbruksoppgjøret 15. mai.

Jordbruket vil nå gå igjennom tilbudet og bestemme om det er grunnlag for å gå i forhandlinger eller ikke.

– Nå skal vi lese dokumentet nøye, og melde tilbake til staten om det er grunnlag for forhandlinger. Det er framtida til norsk landbruk det står om, sier Bartnes.

LES MER | Landbruksbarometeret 2021: Egg- og fjørfeprodusentene mest fornøyd

 

 

Annonse
Annonse