Annonse
Landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) er og fornøyd med frihandelsavtalen med Storbritannia. Britene får ingen kvoter for storfe og melk. (Arkivfoto) Foto: Vidar Ruud | NTB
Landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) er og fornøyd med frihandelsavtalen med Storbritannia. Britene får ingen kvoter for storfe og melk. (Arkivfoto)   Foto: Vidar Ruud | NTB
Frihandelsavtalen

– Skjermer sensitive jordbruksvarer


Meld deg på nyhetsbrev fra Matindustrien

E-post:


 

 

 

 

 

Dette er kort oppsummert konsekvensene for norsk landbruk i den nye frihandelsavtalen med Storbritannia, som regjeringen presenterte fredag ettermiddag.

– Jeg er glad for at vi nå har klart å lande denne viktige frihandelsavtalen uten å måtte gi importkvoter på sensitive norske jordbruksvarer som storfekjøtt, sau/lam og meierivarer. Dette er svært viktig for at vi fortsatt skal ha et jordbruk over hele landet, som også gir arbeidsplasser i næringsmiddelindustrien og andre landbrukstilknyttede næringer, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) i en pressemelding.

– Dette er bra. Men det er forhandlet bort importvern i form av mer import på svin, kylling egg og frukt og grønt. Det er bekymringsfullt fordi dette er sensitive markeder der selv mindre innrømmelser kan ødelegge markedsbalansen, sier leder Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag i en kommentar.

Bartnes mener også det er et paradoks at samtidig med at vi skal satse på grønt, og at manglende arbeidskraft gir reduserte avlinger, gir regjeringen bort produkter som jordbær og salat over forhandlingsbordet.

Økte muligheter

Her er formuleringene fra stortingsmeldingen om frihandelsavtalen, som også skal behandles i Stortinget:

Frihandelsavtalen innebærer mulighet for økt handel med landbruksvarer mellom Norge og Storbritannia. Samtidig er det i forhandlingene lagt vekt på å ivareta norske landbruksinteresser ved å prioritere importkvoter for varer der Norge har et importbehov.

Norge har i forhandlingene skjermet de grasbaserte produksjonene i melke- og kjøttsektoren. I avtalen er det dermed ikke gitt tollreduksjoner eller etablert nye importkvoter for storfekjøtt, meieriprodukter eller kjøtt av sau/lam.

Kvoten på ost på 299 tonn er en videreføring av ostekvoten som inngår i den midlertidige avtalen med Storbritannia. Da denne ble tatt inn i den midlertidige avtalen, ble EUs ostekvote inn til Norge tilsvarende redusert med 299 tonn.

Norge vil etablere totalt 26 importkvoter for landbruksvarer fra Storbritannia, ned fra 36 kvoter som Storbritannia kunne benytte som medlem i EU. For alle importkvoter som inngår i avtalen, har EU tilsvarende kvoter med samme vareomfang. Dette er dels kvoter som EU i dag ikke utnytter fullt ut, noe som tilsier begrenset interesse i det norske markedet. For sensitive kjøttvarer omfatter avtalen importkvoter av kylling på 158 tonn og til sammen 370 tonn svinekjøtt fordelt på slakt, skinke, pølser og ribbe.

– Kvotene for kylling og svin tilsvarer under to promille (0,2 %) av samlet norsk produksjon, sier Bollestad.

For kraftfôrråvarer er det gitt to kvoter for mais og maisgrits til dyrefôr på til sammen 5.000 tonn. Det er også fastsatt to kvoter for fryste jordbær og fryste bringebær til bearbeidingsindustrien. Disse kvotene vil medføre at de nasjonalt fastsatte importkvotene reduseres tilsvarende.

– For importkvotene som inngår i avtalen, er det gjort grundige vurderinger av hvordan de vil slå ut for landbruket og matindustrien, sier Bollestad.

Utgangspunktet har vært å gi kvoter for varer der Norge allerede har et importbehov eller der kvotene kommer utenfor norsk sesong, og der importen ikke vil komme til erstatning for norsk produksjon. Dette gjelder blant annet kvotene for råvarer til kraftfôrindustrien og konservesindustrien, der det i dag er en betydelig import.

Godt nytt for sjømatindustrien

Avtalen innebærer en videreføring av alle tidligere tollpreferanser for sjømat og forbedret markedsadgang for hvitfisk, reker og flere andre produkter.

– Jeg er svært fornøyd med at vi har fått på plass en frihandelsavtale med Storbritannia. For rekeindustrien på Senja og landindustrien i Nord-Norge vil dette få stor betydning. Avtalen bidrar til økt forutsigbarhet for handelen med sjømat til et av våre viktigste eksportmarkeder, sier fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen.

Storbritannia er det tredje største eksportmarkedet for norsk sjømat målt etter volum og det femte største markedet målt etter verdi. Avtalen sikrer videreføring av alle tollpreferanser for sjømat som Norge hadde mens Storbritannia var medlem av EU.

Handelen med Storbritannia

  • Storbritannia er det landet i verden Norge eksporterer mest til. I 2020 eksporterte norske bedrifter varer for nærmere 135 milliarder kroner til Storbritannia, tilsvarende 22 prosent av all norsk eksport, mens importen var på nesten 42 milliarder kroner.

  • Olje og gass, metaller og sjømat utgjør den største andelen av norsk eksport til Storbritannia.

  • I tillegg selger Norge årlig tjenester til britene for nærmere 40 milliarder kroner. Storbritannia er blant de største og viktigste enkeltmarkedene for norske skipsfartstjenester, ingeniørtjenester og finansielle tjenester.

  • Storbritannia er også et av de største enkeltmarkedene for norske direkteinvesteringer.

  • Ifølge siste tilgjengelige tall, fra 2018, importerte Norge varer og tjenester for 85 milliarder kroner. Industrimaskiner, biler og medisiner utgjør en betydelig andel av importen.

Kilde: regjeringen.no

 

Annonse
Annonse