Annonse
4. februar skal Rekrutteringsutvalget for mat- og måltidsbransjen levere sin rapport til landbruks- og matminister Olaug Bollestad. Foto: iStock
4. februar skal Rekrutteringsutvalget for mat- og måltidsbransjen levere sin rapport til landbruks- og matminister Olaug Bollestad.  Foto: iStock

Rekrutteringsutfordringer i kø


Meld deg på nyhetsbrev fra Matindustrien

E-post:


 

 

 

 

 

Nykkelmo var en av innlederne da Institutt for yrkesfaglærerutdanning ved OsloMet i dag arrangerte sin årlige fagdag for restaurant- og matfag, denne gangen heldigital. På det meste fulgte rundt 200 deltakere seminaret.

Dystert bakteppe

Hvorfor svikter rekrutteringen til mat- og måltidsbransjen, og hva kan gjøres? Dette er hovedspørsmålene det rådgivende utvalget for rekruttering til mat- og måltidsbransjen skal besvare.

Grete Ingeborg Nykkelmo leder Rekrutteringsutvalget for mat- og måltidsbransjen. Foto: Ungt Entreprenørskap
Grete Ingeborg Nykkelmo leder Rekrutteringsutvalget for mat- og måltidsbransjen. Foto: Ungt Entreprenørskap  

Utvalget, som ledes av administrerende direktør Grete Ingeborg Nykkelmo i Ungt Entreprenørskap, har arbeidet siden februar 2020. Planen skulle vært klar før nyttår, men også her har pandemien gitt forsinkelser.

Utvalget møtes for siste gang 14. januar.4. februar skal Nykkelmo overlevere utvalgets innstilling til landbruks- og matminister Olaug Bollestad.

Nykkelmo trekker opp et dystert bakteppe for utvalgets arbeid:

  • Fallende søkertall til restaurant- og matfag i videregående skole over mange år

  • Halvparten faller av i løpet av utdanningen, høyeste andel av alle fagene i videregående skole

LES MER | Søkertall 2020-21: Ny nedtur for rekrutteringen

Hovedutfordringene

– Det har vært et krevende arbeid, dette får være en slags sekunderingspost, forklarte den tidligere langrennsløperen og skiskytteren fra Selbu før hun listet opp de største utfordringene:

  • Økt kompetansebehov i bransjen, særlig i matindustri og lokalmatproduksjon

  • Lav undervisningskompetanse hos lærere og for dårlig rådgivning om muligheter videre – både i ungdomsskolen og videregående skole

  • Liten kunnskap om muligheter – og ufortjent dårlig omdømme

  • Arbeidsforhold og -vilkår

  • Uklar rolle- og ansvarsfordeling

– Vi vil komme med konkrete tiltak med en tydelig ansvarsfordeling, sier Nykkelmo.

Mange vil bidra

OsloMet-seminaret hadde en rekke foredragsholdere som både pekte på utfordringene, men samtidig trakk fram tiltak som faktisk virker.

Tore Trangmyr i Asko Servering har siden oktober 2020 vært styreleder i Stiftelsen for rekruttering til restaurant- og matfag, som siden 2016 har delt ut 2 millioner kroner til ulike tiltak for å fremme interessen for restaurant- og matfag. Det trengs. Trangmyr peker på mangel på arbeidskraft:

I 2015 manglet Norge 500 kokker, nå er tallet 1.450. I tillegg mangler det 1.500 servitører

Et tiltakseksempel: Fagopplæringskontoret i Finnmark doblet nesten antall søkere til restaurant- og matfag gjennom et halvår med konkrete tiltak rettet mot 300 ungdomsskoleelever. I tillegg viste etterarbeidet at interessen for faget økte med hele 80 prosent.

– Så lenge tiltakene øker interessene for faget, kan alle søke midler hos oss. Søknadsfristene er 1. mars, 1. juni og 1. oktober, forklarer Trangmyr.

Hva påvirker valgene?

Hvorfor velger unge som de gjør? Bildet er sammensatt og komplisert.

Aija Baumane og Britt Jensen er sisteårsstudenter ved yrkesfaglærerutdanningen i restaurant- og matfag ved OsloMet. De to har sett nærmere på hva slags påvirkning som betyr mest for å få elevene til å velge restaurant- og matfag, både gjennom egne undersøkelser og eksisterende forskning.

Konklusjonen er klar:

  • Elevenes egen interesse, hospitering og erfaring fra ungdomsskolefaget mat og helse – kombinert med egen mestring – har størst betydning

  • Foreldre, venner, rådgiver og yrkets status har langt mindre påvirkning.

Dosent Halvor Spetalen ved Institutt for yrkesfaglærerutdanning ved OsloMet følger opp ved å peke på at for mange ungdomsskoleelever er det faktisk selve valget av skole som er viktigst. Mikrovalgene er mange:

  • Hvem er de andre elevene, vil jeg få venner der?

  • Hva sier vennene mine hvis jeg velger restaurant- og matfag?

  • Hvor lang reisevei får jeg?

  • Hvilket rykte har skolen og lærerne?

  • Hvordan vil jeg mestre opplæringen?

Dosent Halvor Spetalen ved Institutt for yrkesfaglærerutdanning ved OsloMet. Foto: OsloMet
Dosent Halvor Spetalen ved Institutt for yrkesfaglærerutdanning ved OsloMet. Foto: OsloMet  

Spetalen viser også til at det ikke er holdbare sammenhenger mellom rekrutteringstiltak og effekten av dem:

– Dermed blir det ikke tiltaket i seg selv, men hvordan det gjennomføres, som blir det viktigste å forske videre på, sier han.

Arbeidslivsfag virker

Trond Andresen er næringslivskoordinator og faglærer restaurant og matfag ved Greveskogen videregående skole i Tønsberg. Både kommunen og fylkeskommunen har satset på arbeidslivsfag på ungdomsskolen, der elevene to timer i uka (eller i lengre bolker) undervises i det aktuelle arbeidslivsfaget i videregående skole med tilhørende tilgang på moderne verksteder, verktøy og utstyr.

– For ungdomsskoleelevene fungerer arbeidslivsfaget som et «forkurs» til førsteåret på videregående skole, sier han.

Her er en hilsen fra Lise, som over sommeren starter som lærling i industriell matproduksjon hos Matbørsen, og på sikt vil videreutdanne seg i matteknologi ved NTNU og arbeide med produktutvikling i næringsmiddelindustrien:

«Arbeidslivsfag gjorde at jeg ble trygg i valget mitt når jeg skulle søke videregående skole. Jeg kjente skolen, lærerne og kjøkkenet. Visste hvor kantina var, og jeg visste hvor elevtjenesten var hvis jeg trengte hjelp.»

Andresen understreker at faget er frivillig for skoleeierne og at det derfor er nødvendig med ekstra bevilgninger.

Snudde trenden i Nannestad

Den generelle trenden har over mange år vært nedgang i søkertallene. Nannestad videregående skole har med målrettet innsats snudd trenden. Tiltakene inkluderer aktiv bruk av sosiale medier, rettet mot presise målgrupper, foresatte inkludert.

Mark Hickton er fungerende assisterende rektor og mangeårig leder for restaurant- og matfagene der. I skoleåret 2013/2014 hadde restaurant- og matfag 15 elever i vg1. I dag er tilsvarende tall 45 – og totalt 123 elever for alle trinnene.

Staben har i samme periode også økt fra tre lærere og en «kantineledervikar» til 12 lærere og fem assistenter.

 

Annonse
Annonse