Annonse
Mat- og serveringsbransjen reduserte matsvinnet med dobbelt så mye som målet i 2020. Denne annonsen stod på trykk i Dagbladet i januar 2020.
Mat- og serveringsbransjen reduserte matsvinnet med dobbelt så mye som målet i 2020. Denne annonsen stod på trykk i Dagbladet i januar 2020.  

Overleverte på matsvinn


Meld deg på nyhetsbrev fra Matindustrien

E-post:


 

 

 

 

 

– Vi gir oss ikke der. I årets nyttårsforsett skal vi kutte enda mer: 5.500 tonn. Det er dette som skal til for å nå det første delmålet om 15 prosent matsvinnreduksjon i «Bransjeavtalen om redusert matsvinn», forklarer kommunikasjonssjef Anne Marie Schrøder i Matvett.

Anne Marie Schrøder er kommunikasjonssjef Matvett AS. Foto: Matvett
Anne Marie Schrøder er kommunikasjonssjef Matvett AS. Foto: Matvett  

Matvett AS eies av NHO Mat og Drikke, Dagligvareleverandørenes forening (DLF), Dagligvarehandelens miljøforum, NHO Reiseliv og Virke. Målet med arbeidet er å gjøre det enklere for alle aktørene i bransjen å kaste mindre mat i tillegg til å bedre lønnsomheten for bedriftene, omdømmet til bransjen og for samfunnet vi lever i.

LES MER | 2020 ble rekordår for matsvinnappen Too Good To Go

Flere jobber bra

Matindustrien har oppfordret Schrøder i Matvett til å trekke fram bedrifter innenfor næringsmiddelindustrien som har utmerket seg. Her er hennes svar:

– Det er flere som jobber bra. Eksempler er Mills, Scandza og Bama, som viser gode resultater og Grilstad, Hoff, Findus, Lantmännen Unibake og Lerum gjør mye bra og planlegger å synliggjøre matsvinnkampanjen sine kanaler i dag.

Mills er også et eksempel på en bedrift som virkelig har gjort jobben. I perioden 2015-2018 halverte Mills matsvinnet i egen verdikjede. Det er hele 12 år før 2030-målet for «Bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn».

Alle bedriftene må med

Matsvinn er en stor utfordring som myndighetene og matbransjen er blitt enige om å løse i fellesskap med «Bransjeavtalen om redusert matsvinn», som ble signert i juni 2017 mellom 12 bransjeorganisasjoner og myndighetene.

103 bedrifter har så langt tilsluttet seg avtalen for å bidra til å nå halveringsmålet i Norge innen 2030.

Etter fire signeringsrunder er alle dagligvarekjedene tilsluttet avtalen, over halvparten av matindustribedriftene og hotellsektoren samt over 80 prosent av kantinevirksomhetene. Disse bedriftene har forpliktet seg til å måle og levere data på sitt matsvinn, og jobbe med og rapportere på tiltak i egen bedrift og i samarbeid med andre.

– I 2025 skal vi ha kuttet matsvinnet med 30 posent og det er viktig å få med langt flere bedrifter i arbeidet for å nå dette målet, særlig i matindustrien og serveringsbransjen, sier Schrøder.

LES MER |Serveringsbransjen kuttet matsvinnet med 15 prosent på fire år

Trippel gevinst

Matsvinn treffer alle de tre dimensjonene som ligger i begrepet bærekraft: økonomi, klima og miljø, og samfunn/sosialt. På veien mot en mer bærekraftig matbransje er det derfor viktig å få redusert matsvinnet. Det kartlagte matsvinnet i Norge tilsvarer en verdi på over 20 milliarder kroner eller 1 million CO2-ekvivalenter. Ved å samarbeide om å redusere matsvinnet vil både bedrifter og husholdninger oppnå en trippel gevinst som skaper økonomisk vekst, begrenser klimaendringene og bidrar til å fordele jordas ressurser på en bedre måte som fører til økt livskvalitet.

LES MER | Åtte aktører forsterker samarbeidet mot matsvinn

Fortsatt utfordringer

Ferske resultater fra kartleggingsarbeidet viser at mengde matsvinn per innbygger fra matbransjen er redusert med 12 prosent fra 2015-2019. Klimafotavtrykket og det økonomiske tapet er redusert i alle ledd og mest i dagligvarehandelen da nedgangen der er størst for varegrupper som kjøtt, meieri og ferdigmat.

LES MER | 2019-tallene: Langt igjen til matsvinnmålet

 

Annonse
Annonse