Annonse
Hvis det er farlige bakterier på kyllingfiletene, eksponerer vi oss selv for mulig risiko jo mer vi kutter i kyllingen og håndterer den. Da er hygiene og rett bruk av redskap svært viktig. Foto: Terje Bendiksby | NTB
Hvis det er farlige bakterier på kyllingfiletene, eksponerer vi oss selv for mulig risiko jo mer vi kutter i kyllingen og håndterer den. Da er hygiene og rett bruk av redskap svært viktig. Foto: Terje Bendiksby | NTB

Nordmenn er forsiktige med de få farlige bakteriene vi har


Meld deg på nyhetsbrev fra Matindustrien

E-post:


 

 

 

 

 

I Norge er kunnskapen høy om sykdomsfremkallende bakterier, selv om forekomsten er lav.

En ny studie tyder på at vi er nøyere enn andre land med kjøkkenhygiene.

Seks land undersøkt

EU-prosjektet SafeConsume studerte 87 hjemmekokker fra Norge og fem andre land. De så spesielt på grupper de mistenkte ville ta risiko eller som ville være ekstra sårbare ved smitte. De ble litt overrasket da de så hvordan de oppfører seg i risikosoner for de viktigste matbårne og sykdomsfremkallende bakteriene salmonella og campylobacter.

– Vi studerte unge enslige menn, familier med små barn og eldre. Single unge menn har fra tidligere studier blitt beskrevet som mer risikovillige, men det så vi ikke noe til. Eldre er både en mer sårbar gruppe om de blir smittet og tilbakeholdne med å kaste mat som er gått ut på dato. Gravide og småbarnsforeldre er også en sårbar gruppe, men vi tenkte de ville være mer opptatt av mattrygghet enn eldre, sier forsker Solveig Langsrud, som leder SafeConsume, til NTB.

Det viste seg at kjøkkenpraksisen var mer knyttet til hvor du er fra enn hvilken forbrukergruppe du tilhører.

Hvordan hjemmekokkene håndterer kylling for å unngå bakterieforurensing, varierte for eksempel mest mellom land.

– I Norge er nesten alle forsiktige om de har tatt på kylling, og unngår å bruke samme fjøl og redskap om igjen, og de vasker seg på hendene. Den eneste hypotesen som slo til, var vel at eldre kvier seg for å kaste mat som er gått ut på dato.

Opplyste nordmenn

40 prosent av matbåren smitte generelt pådrar folk seg i hjemmet. Salmonellose og campylobacteriose kan gi alvorlig mageinfeksjoner. Over 30 prosent av dem som får påvist smitte, blir innlagt på sykehus.

De aller fleste i undersøkelsen var nøye med å bytte til ren kniv og rent skjærebrett før de lager salat og å vaske hendene etter å ha håndtert kylling. Foto: Frank May | NTB
De aller fleste i undersøkelsen var nøye med å bytte til ren kniv og rent skjærebrett før de lager salat og å vaske hendene etter å ha håndtert kylling. Foto: Frank May | NTB  

I tillegg til Norge, var Frankrike, Portugal, Storbritannia, Ungarn og Romania med i undersøkelsen, der forekomsten av campylobacter varierte fra 8,3 prosent på den norske kyllingen til å bli funnet på 80 prosent av kyllingen i Frankrike og Portugal. Forekomsten av salmonella var relativt lav, det ble kun påvist litt i kyllingen i Ungarn.

Til tross for relativt liten smittefare, var det nordmenn og briter som var mest opplyste om viktigheten av god kjøkkenhygiene når man håndterer rått kjøtt, uavhengig av alder og kjønn.

Mange nevnte at det kan være farlige bakterier på kylling, og de aller fleste var nøye med å bytte til ren kniv og rent skjærebrett før de laget salat og å vaske hendene etter å ha håndtert kylling.

Å bruke de samme redskapene og skjærebrettet for kyllingkjøtt og salat, uten å vaske imellom, er en faktor som kan føre til alvorlig matbåren sykdom.

Kutter ikke så mye

I Portugal og Romania var det flere eksempler på at fjøler og kniver ble brukt til kylling og deretter til salatgrønnsaker. I flere husholdninger i disse landene ble det også påvist bakteriesmitte på redskapene og i vasken etter kutting.

I Portugal, Romania og Ungarn var det videre vanlig å skylle og vaske grønnsaker og kylling i samme vaskekum, noe som heller ikke er vanlig i Norge.

Samtidig viste undersøkelsen at land som Frankrike og Portugal, hadde andre matvaner og for eksempel i større grad kjøper kylling klar til bruk. De eksponerer med andre ord ikke redskap og kjøkken for risiko ved å håndtere kyllingen like mye som vi gjør i Norge. Her er vi veldig glad i retter med kyllingfilet som kuttes i biter, og vi kutter den opp selv. Der kan det være rom for forbedring.

– Det at vi alltid skal kutte så små biter, er ikke alltid så lurt. Iallfall ikke på hyttetur, eller andre steder med lite utvalg av redskap og fjøler. På slike turer kan vi spandere på oss ferdig oppskåret vare, sier Langsrud.

Salmonella og Campylobacter

  • Bakterien Salmonella forårsaker mellom 900–1.300 sykdomstilfeller av salmonellose hvert år.

  • Campylobacter finnes også hos dyr og mennesker og regnes som en av de vanligste årsakene til diaré forårsaket av bakterier i Norge og Europa.

  • Antall tilfeller av sykdommen campylobacteriose i Norge har økt kraftig de siste 20 årene, og nærmest doblet seg til 4.155 tilfeller i 2019, hvorav 1.551 ble smittet i Norge.

  • Vanligvis er symptomene fra disse bakteriene diaré, hodepine, magesmerter, kvalme og eventuell feber.

  • I sjeldne tilfeller er symptomene mer langvarige og alvorlige og krever behandling.

  • Både Salmonella og Campylobacter har etter hvert etablert seg i norsk fauna.

  • De tre største risikofaktorer for smitte i Norge importerte kjøttvarer som ikke blir riktig behandlet, direkte eller indirekte kontakt med ville fugler og pinnsvin og bruk av ikke-desinfisert drikkevann.

  • I 2020 sank antallet registrert tilfelle kraftig, trolig på grunn av færre utenlandsreiser. Det totale antall tilfeller campylobacteriose var 2.424, med 1.499 smittet i Norge.

  • Antall tilfeller av salmonellose falt også, og endte i 2020 på 438, med 163 smittet i Norge.

Kilde: FHI og Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS)

 

Annonse
Annonse