Annonse
Målet i bransjeavtalen var 15 prosent kutt av matsvinnet i perioden 2015-2020. Fasiten er 9,5 prosent. Foto: iStock
Målet i bransjeavtalen var 15 prosent kutt av matsvinnet i perioden 2015-2020. Fasiten er 9,5 prosent.    Foto: iStock
Ny rapport

Matsvinnet i matindustrien nesten på 2015-nivå


Meld deg på nyhetsbrev fra Matindustrien

E-post:


 

 

 

 

 

Onsdag kom resultatene for 2020 for bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn. For i dag er 107 bedrifter fra hele verdikjeden for mat knyttet seg til bransjeavtalen gjennom en tilslutningserklæring.

Målene for avtalen er 15 prosent kutt innen 2020, 30 prosent innen 2025 og 50 prosent innen 2030.

Fasiten viser at matsvinnet er kuttet med 9,5 prosent i perioden, med andre ord et godt stykke bak målet.

– Vi trenger flere verktøy i verktøykassa. 30 prosent kutt innen 2030 er et ambisiøst mål, men det skal vi klare, sier landbruks- og matminister Sandra Borch.

– Bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn er et unikt samarbeid der det offentlige og private jobber tett sammen for å forebygge og redusere matsvinn. Innsatsen er et viktig steg i riktig retning, men vi er ikke i mål. Derfor må arbeidet fortsette med full styrke, sier Sandra Borch.

Hun deltok sammen med statsrådene Espen Barth Eide og Kjersti Toppe på dagens seminar der tallene ble lagt fram.

– Skal vi kutte tilstrekkelig, må arbeidet mot matsvinn intensiveres over hele linja. De som produserer, behandler, selger og serverer maten i privat og offentlig sektor må ta ytterligere grep, i tillegg til at du og jeg må bli flinkere. Bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn er vårt sterkeste virkemiddel for å få til dette, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide.

454.000 tonn kastes

Figuren viser fordelingen av matsvinnet på sektorer for 2020.
Figuren viser fordelingen av matsvinnet på sektorer for 2020.  

Målt i tonn er dette det disse tre sektorene som hadde størst matsvinn i 2020:

  • Husholdningene: 216.100 tonn

  • Matindustrien: 86.000 tonn

  • Dagligvare: 67.400 tonn

Jordbruket er med for aller første gang i 2020, der er kartlagt matsvinn beregnet til 41.700 tonn. Grøntsektoren står for nesten to tredeler av matsvinnet her med 27.370 tonn.

For kjøtt og melk av matsvinnet lavt: Melkesvinnet utgjør 0,14 prosent av samlet produksjon og kjøttsvinnet 0,6 prosent av totalproduksjonen.

Jordbruk er for første gang med i matsvinntallene.
Jordbruk er for første gang med i matsvinntallene.  

Alle sektorer er ikke målt i hele perioden, og beregningene er derfor kompliserte. Nullpunktet er satt til 85 kilo per innbygger og sammenlignbare tall for 2020 er 76,9, som er en nedgang på 9,5 prosent.

Inkluderes jordbruket er totalen 84,7 kilo i 2020.

Store forskjeller

I bransjeavtalen defineres matsvinn som «alle nyttbare deler av mat produsert for mennesker, men som enten kastes eller tas ut av matkjeden til andre formål enn menneskeføde, fra tidspunktet når dyr og planter er slaktet eller høstet».

Figuren viser fordelingen på sektorer i kilo per innbygger.
Figuren viser fordelingen på sektorer i kilo per innbygger.  

Et viktig premiss for matsvinnarbeidet, er at matsvinnet skal kuttes samlet. Det er for å forhindre at matsvinn forskyves fra et ledd til et annet i matkjeden.

Forskjellene mellom bransjene er likevel tydelige. Her er tre sektorer der matsvinnet er målt siden 2015, tallene er kilo per innbygger:

  • Matindustrien: 16,2 kilo i 2015, 16,0 kilo i 2020 – ned 1,2 prosent

  • Dagligvare: 15,9 kilo i 2015, 12,2 kilo i 2020 – ned 23,3 prosent

  • Grossist: 1,6 kilo i 2015, 1,2 2 kilo i 2020 – ned 25 prosent

Pandemien delvis skyldig

For matindustrien har kurven vært nedadgående i fra 2016 (16,4 kilo per innbygger) til 2019 (14,8 kilo).

I hovedrapporten for 2020, ført i pennen av Miljødirektoratet, heter det:

«Hovedårsaken til økt mengde matsvinn i matindustrien er økt produksjonsvolum samt uforutsigbar produksjon som følge av koronapandemien.»

Og:  

«Frem til koronapandemien hadde trenden vært nedadgående siden 2018. Varegruppene med størst svinn målt i tonn var frossen mat (herunder frossen frukt/grønt/bær) etterfulgt av frisk frukt og grønt og drikkevarer. Varegruppene med minst svinn er fisk, egg og ferdigmat og delikatesser.»

Sterke tall i dagligvare

Dagligvarehandelen skiller seg positivt ut: For 2020 rapporterte fem kjeder på vegne av dagligvarehandelen: NorgesGruppen, Coop, Rema 1000, Bunnpris og Holdbart. Til sammen utgjør disse kjedene over 99 prosent av omsetningen i dagligvarehandelen i 2020.

Tallene for dagligvarebransjen har altså fortsatt nedover til tross for en kraftig omsetningsvekst i pandemiåret 2020.

Varegruppene med størst andel matsvinn i dagligvare i 2020, målt i tonn, var bakervarer (42 prosent) og frisk frukt og grønt (34 prosent). Varegruppene med minst svinn var egg, frossen mat og fisk.

Om matsvinnavtalen 

  • Bransjeavtalen ble inngått i 2017 mellom fem departementer og tolv organisasjoner fra matbransjen. Gjennom avtalen har partene forpliktet seg til å samarbeide om «å fremme bedre utnyttelse av ressurser og råstoff gjennom forebygging og reduksjon av matsvinn i hele matkjeden».

  • Fram mot 2030 skal avtalepartene jobbe for å kutte matsvinnet i Norge med 50 prosent. I tillegg til halveringsmålet, omfatter avtalen delmål om å redusere matsvinnet med 15 prosent innen 2020 og 30 prosent innen 2025.

  • Reduksjon av matsvinn blir målt ved å se på utviklingen av matsvinn i Norge fra 2015.

  • Kartlegger matsvinn for målrettede tiltak

  • En viktig del av arbeidet under avtalen er å sikre mer kunnskap om omfanget av og årsaker til matsvinn.

  • Partene fra matbransjen skal bidra til å kartlegge matsvinn i egen sektor eller bransje, og myndighetene skal kartlegge matsvinnet blant forbrukere. Det gjør det mulig å måle utviklingen av svinnet over tid og iverksette målrettede tiltak.

  • Myndighetene har et særlig ansvar for å bidra til å påvirke forbrukerne til å kaste mindre mat og til å styrke oppslutningen til arbeidet blant offentlige virksomheter. I tillegg skal myndighetene tilrettelegge for donasjon av mat i samarbeid med matbransjen.

  • Departementene som deltar i avtalen: Barne- og familiedepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet

  • Bransjeorganisasjoner: Dagligvareleverandørenes forening, Dagligvarehandelens Miljøforum, NHO, NHO Mat og Drikke, NHO Reiseliv, NHO Service, Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norges Fiskarlag, Sjømatbedriftene, Sjømat Norge og Virke.

 

 

Annonse
Annonse