Annonse
Landbruks- og matminister Olaug Bollestad er klar: Norsk matsikkerhet er god. Bildet er fra et besøk hos kornbonde Tom Skammelsrud i Rakkestad i fjor sommer. Foto: Vidar Ruud | NTB
Landbruks- og matminister Olaug Bollestad er klar: Norsk matsikkerhet er god. Bildet er fra et besøk hos kornbonde Tom Skammelsrud i Rakkestad i fjor sommer. Foto: Vidar Ruud | NTB  

Matministeren: «Norsk matsikkerhet er god»

Mandag fikk stortingsrepresentant Sigbjørn Gjelsvik (Sp) svar på dette spørsmålet:

«Dersom avlingssvikt hos viktige mateksportører, krig eller andre alvorlige hendelser fører til stans i matimporten, hvor lenge vil det gå før det vil være mangel på produkter som matkorn, frukt, grønnsaker, soya, kraftfôr og vanlige produkter i dagligvarehandelen i Norge, og hvor lenge vil det gå før Finland vil oppleve det samme?»

«Ekstremt begrenset matvaresikkerhet»

Gjelsvik mener «Norge i dag kun en ekstremt begrenset statlig matvareberedskap». Han peker også på at private aktører som forsyner Norge med mat i all hovedsak er svært sentralisert og opererer etter «just in time»-prinsippet med svært begrenset mellomlagring av matvarer:

«Internasjonale forskere mener Vesten kan være på vei fra en «just in time»- til en «just in case»-strategi med tanke på  forsyningssikkerhet. Det er imidlertid vanskelig å se for seg at private aktører uten videre vil være villig til å ta initiativ og kostnader forbundet med en eventuell slik overgang.»

«Så mye som mulig i Norge»

Landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) leverte sitt skriftlige svar mandag.

– Den beste beredskapen får vi ved å legge til rette for å produsere så mye som mulig i Norge av den maten som norske forbrukere etterspør, skriver hun.

Slik begrunner hun at «Norsk matsikkerhet er god»:

  • Matsikkerheten blir ivaretatt gjennom nasjonal produksjon, handel og ivaretaking av produksjonsgrunnlaget hos bøndene.

  • Forsyningsberedskapen innenfor matvaresektoren er basert på at både nasjonal produksjon og import langt på vei kan bli opprettholdt også i kriser.

  • Vi er bortimot fullt ut selvforsynte med kjøtt, fisk, egg, melk og meieriprodukter, og med grove grønnsaker som kål og kålrot.

  • Vi har også en stor sjømatsektor, som sammen med matproduksjon fra landbruket, sikrer et solid fundament for nasjonal matsikkerhet.

  • Det er videre et beredskapspotensial i omlegging av forbruksmønsteret i en krisesituasjon i retning av mer konsum av plantevekster som bygg og havre, og noe reduksjon av husdyrproduksjonen.

Avhengig av internasjonal handel

Bollestad understreker at Norge fortsatt vil være avhengig av internasjonal handel, blant annet av matvarer vi ikke har forutsetninger for å produsere i landet vårt.

– Vi er avhengige av å importere innsatsfaktorer til jordbruksproduksjonen, maskiner og utstyr. Derfor følger Landbruks- og matdepartementet og Landbruksdirektoratet nøye med på det som skjer i mat- og fôrproduksjonen og i mat-markedene internasjonalt.

Tilnærmet normalt under pandmien

Bollestad viser også til den verdensomspennende pandemien:

«I denne krevende situasjonen har matforsyningen gått tilnærmet som normalt. Også i 2018 var det krise, den gang en omfattende tørke. Selv om tørken rammet store deler av Europa og den norske kornavlingen ble halvert, oppstod det ikke problemer med kornforsyningen til Norge. Dette viser tydelig at matforsyningskjeden i meget krevende tider både er robust og fleksibel. Selv i denne verdensomspennende koronakrisen ser de fleste land viktigheten av å opprettholde internasjonal varehandel og forsyning med matvarer.»

Korn på lager

Landbruks- og matministeren svarer også på Gjelsviks bekymring for svært begrenset mellomlagring av matvarer.

«Jeg vil i den sammenheng vise til at det er variasjoner mellom produkter når det gjelder lagerhold, blant annet har aktørene i det norske kornmarkedet et betydelig kommersielt lagerhold av matkorn. Ved utgangen av sesongen 2019-2020 var lagerbeholdningen 38 prosent av årlig forbruk.

Bollestad bruker importstatistikken for matkorn som et eksempel.

– De siste årene har vi importert fra 14 land, der hovedtyngden skjer fra EU-land i Nord-Europa, der forsyningslinjene er relativt korte.

 

Annonse
Annonse