Annonse
DEBATTEN FORTSETTER: Forbruket av rødt kjøtt er også tema i regjeringens klimaplan for 2021-2030, der kostrådene tillegges mye vekt. Tirsdag og torsdag er det høring i Stortinget. Foto: iStock
Forbruket av rødt kjøtt er også tema i regjeringens klimaplan for 2021-2030, der kostrådene tillegges mye vekt. Tirsdag og torsdag er det høring i Stortinget. Foto: iStock  

Kostrådene om kjøtt blir stående til minst 2023


Meld deg på nyhetsbrev fra Matindustrien

E-post:


 

 

 

 

 

Tidlig i januar reviderte Danmark sine offisielle kostråd til befolkningen: For kjøtt heter det nå:

«Skær ned på kødet. Ca. 350 gram kød om ugen er tilpas, når du spiser planterigt og varieret. Begræns især okse- og lammekød.»

– Vi er godt kjent med Danmarks endring. Endringen for kjøtt er stor, også fordi Danmark inkluderer kjøtt fra fjærkre i de 350 grammene, sier Henriette Øien, avdelingsdirektør i avdeling folkesykdommer i Helsedirektoratet.

Norge avventer

Kostrådet for Norge presiserer rødt kjøtt:

«Begrens mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt til 500 gram per uke. Dette tilsvarer to til tre middager og litt kjøttpålegg. Rødt kjøtt er kjøtt fra svin, storfe, sau og geit.»

Øien leder avdelingen som har ansvaret for å lede arbeidet med å revidere de nordiske ernærings- og kostholdsanbefalingene (Nordic Nutrition Recommendations 2022). De nordiske ernæringsanbefalingene er det viktigste grunnlaget for de nasjonale kostrådene i Norden, der Danmark altså allerede har endret sine.

Også rapporten «Kostråd for å fremme folkehelse og forebygge kroniske sykdommer» ligger til grunn for de norske kostrådene.

HELSEDIREKTORATET: Henriette Øien er avdelingsdirektør i avdeling folkesykdommer. Foto: Apokus
Henriette Øien er avdelingsdirektør i avdeling folkesykdommer i Helsedirektoratet. Foto: Apokus  

– Hittil har det vært små forskjeller i de nordiske landenes kostråd. Danskenes endring vil ikke få noen umiddelbare konsekvenser for Norge. Vi avventer arbeidet med NNR2022, forklarer Øien, som understreker at det faglige grunnlaget for endringene som er gjort i Danmark vil være interessante for den videre prosessen på nordisk nivå.

Arbeidet med de nordiske næringsstoffanbefalingene skal etter planen være sluttført høsten 2022. Dermed kommer det tidligst nye nasjonale kostråd i Norge i løpet av 2023.

Klimaplan uten konkrete kjøttkutt

8. januar la regjeringen fram Klimaplanen for 2021-2030. Spenningen i forkant var høy i landbruk og matproduksjon, særlig knyttet til produksjonen av rødt kjøtt.

Fasiten er klar nok: Konkrete kjøttkutt er ikke nevnt, men regjeringen viser til betydningen av kostholdsrådene. I meldingen heter det blant annet: «Jordbruket legg avgjerande vekt på at utsleppa skal kuttast utan å redusere produksjonsmengda. Reduksjonen i utslepp som eventuelt kjem som følgje av lågare produksjon av kjøt fordi forbruket eventuelt fell, kjem i tillegg til jordbruksplanen.»

Det kommer ingen nye krav om kutt i jordbruket i regjeringens nye klimaplan for 2021–2030.

– I klimaplanen slår vi fast at klimaavtalen mellom staten og jordbruket er bærebjelken i det videre klimaarbeidet i landbruket. Landbruket bidrar med viktige kutt i klimagassutslippene og økt opptak av CO2. Næringen har redusert utsleppene per produsert enhet over flere år, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad.

Høring tirsdag og torsdag denne uka

Tirsdag og torsdag er det videohøring om regjeringens klimaplan i Stortingets energi- og miljøkomite. En hel rekke organisasjoner står på talerlisten, inkludert NHO Mat og Drikke og bondeorganisasjonene. Taletiden er tre minutter og innspillene gis også skriftlig til komiteen.

Bondelaget: – Helse og bærekraft viktigst

Regjeringen legger vekt på at det kan komme endringer i etterspørselen på grunn av endringer i kostholdet.

BONDELAGSLEDER: Lars Petter Bartnes. Foto: Ole Berg-Rusten | NTB
Lars Petter Bartnes er leder i Norges Bondelag. Foto: Ole Berg-Rusten | NTB  

– Vi er overrasket over at regjeringa holder fast på at betydelige utslipp skal kuttes gjennom kostholdsendringer og dermed redusert matproduksjon. Dette er unødvendige tiltak for å nå næringas klimaforpliktelser. Det sørger landbrukets klimaplan for, sier leder Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag.

Han er også vel kjent med kjøttkuttet i Danmark, og er fornøyd med avklaringen fra Helsedirektoratet om at det ikke blir noen endringer i de offisielle norske kostrådene før tidligst i 2023.

– Kostrådene skal i sin natur inspirere forbrukerne til å spise sunt og bærekraftig. Jeg er bekvem med at Norge vil avvente de nordiske ernæringsanbefalingene før det fastsettes nye kostråd. Her må helse- og bærekraftperspektivet vektlegges sterkere enn klimahensyn, sier Bartnes til Matindustrien.

Slik kommenterer Bartnes endringene i de danske kostrådene:

– De skiller seg i svært stor grad fra gjeldende kostråd i de øvrige nordiske land både for kjøtt og egg. Det norske gjennomsnittsforbruket er i dag innenfor anbefalingene i de norske kostrådene.

Må vente på gode kosttall

Den siste store nasjonale kostholdsundersøkelsen, Norkost 3, ble gjennomført i 2010-11.

VENTER PÅ TALL: Den siste grundige undersøkelsen om rødt kjøtt ble gjennomført i 2010-2011. Den neste kommer først i 2024.
Den siste grundige undersøkelsen om rødt kjøtt ble gjennomført i 2010-2011. Den neste, Norkost 4, kommer først i 2024.  

Folkehelseinstituttet og med Mattilsynet har i tett samarbeid med Helsedirektoratet ansvar for det felles systemet for kartlegging av mat og kosthold i Norge.

Regjeringen varsler i klimaplanen hyppigere kostholdsundersøkelser:

«Regjeringa ser at det er behov for betre oversyn og tek sikte på å gjennomføre hyppigare kosthaldsundersøkingar for å følgje opp arbeidet med eit sunt, berekraftig og klimavenleg kosthald og for å vurdere om den vedtekne politikken gjer at vi i tilstrekkeleg grad når måla om at befolkninga følgjer kostråda frå Helsedirektoratet.»  

Dette får ingen konsekvenser for Norkost 4.

– Arbeidet med Norkost 4 går foreløpig etter planen. Innsamling av data til forundersøkelsen starter i disse dager, og vil pågå frem mot sommeren. Basert på dette antar vi at hovedundersøkelsen i Norkost 4 kan starte i løpet av neste år, og at resultater dermed kan forventes om cirka tre år, sier forsker Torunn H. Totland ved avdeling for kroniske sykdommer og aldring ved Folkehelseinstituttet.

Hun understreker at kostholdsundersøkelsene omfatter mer enn Norkost:

– Vi undersøker i tillegg kosthold blant spedbarn, småbarn og ungdom. Ut fra dagens rammer fokuseres det på å legge en plan for kontinuerlig gjennomføring av de nevnte kostholdsundersøkelsene, sier Totland.

Annonse
Annonse