Annonse
Jonas Gahr Støre Trygve Slagsvold Vedum legger fram regjeringsplattformen ved Hurdalsjøen hotell. Foto: Torstein Bøe | NTB
Jonas Gahr Støre Trygve Slagsvold Vedum legger fram regjeringsplattformen ved Hurdalsjøen hotell. Foto: Torstein Bøe | NTB  
Hurdalsplattformen

Her er det viktigste om mat og landbruk

Dette er fire sentrale punkter i Hurdalsplattformen – fra den kommende Ap/Sp-regjeringen som tiltrer torsdag – for sikkerhets skyld med hovedvekt på nynorsk for å understreke budskapet:

– Vi skal ta hele landet i bruk, sier Jonas Gahr Støre og høres ut som et ekko av Trygve Slagsvold Vedum.

Hurdalsplattformen levner ikke mye tvil om at Senterpartiet har fått betydelig gjennomslag innenfor mat- og landbrukspolitikken.

86 sider fyller regjeringsplattformen.
86 sider fyller regjeringsplattformen. 

LES MER | Her kan du lese hele Hurdalsplattformen

Kutter i dagligvaremakten

Hurdalsplattformen er krystallklar på at dagligvarekjedenes makt skal reduseres:

«Næringsmiddelindustrien skal sikrast foreseielege og konkurransedyktige rammevilkår. Det er for sterk maktkonsentrasjon i daglegvarehandelen. Eit sterkt og velfungerande landbrukssamvirke er ein foresetnad for å ivareta matprodusentanes posisjon i verdikjeda. Den sterke maktkonsentrasjonen rammar både forbrukarar, primærprodusentar og industrien, og regjeringa vil derfor redusere maktposisjonen daglegvarekjedene har i verdikjeda for mat».

Regjeringen vil:

  • Sikre samvirkets rolle som marknadsregulator, grunnlag for ein desentralisert næringsmiddelindustri og avtakar av norske råvarer fra heile landet.

  • Sikre ein betre maktbalanse i verdikjeda for mat gjennom betre tilsyn, større openheit og meir rettferdig fordeling av verdiane i heile kjeda.

  • Leggje fram ei stortingsmelding om marknadsmakt i verdikjeda for mat.

  • Gjennomgå rammevilkåra for næringsmiddelindustrien for å sikre vidare utvikling av næringa i Noreg.

  • Innføre strengare krav til merking av matvarer både når det gjeld opphavsland og produksjonsmetodar, for eksempel bruk av antibiotika.

  • Auke bruken av norsk mat i offentlege verksemder.

Styrker Mattilsynet

Mattilsynet fikk fint lite i den avtroppende regjeringens forslag til statsbudsjett. Hurdalsplattformen gir klar beskjed:

«Norsk jordbruk har og skal framleis ha ein dyrevelferd i verdstoppen. For å sikre dette må vi oppretthalde og utvikle eit godt og strengt regelverk for dyrevelferd, basert på kunnskap om behova til dyra. Mattilsynet må styrkjast, slik at dei har tilstrekkelege ressursar til å drive god rådgjeving, hyppig kontroll og eit målretta samarbeid med produksjonsnaringane.

Innfører «enkelt skolemåltid»

Flere andre politikkområder har konsekvenser for mat og landbruk. Her er noen eksempler fra plattformen:

Helse. Gradvis innføre et daglig sunt, enkelt skolemåltid og daglig fysisk aktivitet i skolen, med frihet for skolene til å organisere dette selv.

Styrke samarbeidet mellom helsemyndighetene og dagligvarebransjen for å legge til rette for et sunnere kosthold

Bistand. Regjeringen vil «gjøre kamp mot sult og matsikkerhet til et satsingsområde i utviklingspolitikken med fokus på bærekraftig småskalaproduksjon og klimasmart landbruk».

Grensehandel. «Gjennomgå grensehandelsproblematikken i lys av erfaringene fra koronapandemien og fra andre land, som Danmark, og foreslå konkrete tiltak som reduserer grensehandelen og styrker konkurransekraften til norsk næringsliv.

– Konkurransesituasjonen i dagligvaremarkedet og reduksjon av grensehandel er to helt vesentlige saksfelt for mat- og drikkeprodusentene. Regjeringsplattformen viser at Arbeiderpartiet og Senterpartiet ønsker å ta tak i sentrale utfordringer for næringen, kommenterer administrerende direktør Petter Haas Brubakk i NHO Mat og Drikke.

Mer lønnsomt jordbruk

Her er en oppsummering av sentrale punkter om landbrukspolitikken:

For å sikre landbruk over heile landet, auka verdiskaping og redusert klimaavtrykk er det naudsynt å auke lønsemda i bruk av jordbruksareala. Dette skal blant anna skje gjennom eit sterkt importvern, årlege jordbruksforhandlingar og å bevare landbrukssamvirka som marknadsregulatorar.

Næringsutøvarane i landbruket må ha same inntektsmoglegheiter som andre grupper.

Ein variert bruksstruktur som er tilpassa Noreg sine naturressursar og geografi, gir dei beste moglegheitene til å produsere mat på ein berekraftig og klimavennleg måte. Det er òg viktig for å sikre god dyrevelferd, auka mattryggleik og betre beredskap.

Regjeringen vil:

  • Leggje fram ein forpliktande og tidfesta plan for å tette inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet. Opptrappinga skal skje i samarbeid med partane i jordbruksavtalen og baserast på nytt talgrunnlag.

  • Senke kvotetaka for mjølkeproduksjonen for kumjølk ned mot 500 000 liter. Dei som har tilpassa seg dagens høge nivå, kan behalde kvotene eller selje overskytande kvoter attende til staten til avtalt pris.

  • Innføre tak på tilskot i all produksjon.

  • Sørgje for betre berekraft i landbruket gjennom auka bruk av utmarksbeite, setring, klimatilpassing, investering i jord og etablering av eit nasjonalt senter for fjellandbruk.

  • Stimulere til auka produksjon og omsetnad av lokalmat og -drikke og økologisk mat.

  • Styrke investeringsverkemidla i jordbruket med midlar utanfor jordbruksavtalen. Dette skal skje gjennom ei investeringsordning som blant anna skal målrettast mot små og mellomstore mjølkebruk, for å følgje opp lausdriftskravet. Ordninga skal startast allereie i statsbudsjettet for 2022.

  • Leggje fram og gjennomføre ein opptrappingsplan for trygg matproduksjon på norske ressursar og setje eit mål for sjølvforsyningsgrad av norske jordbruksmatvarer, korrigert for import av fôrråvarer, på 50 prosent.

  • Sikre importvernet for norsk jordbruk, blant anna gjennom val mellom prosent- og kronetoll, og sørgje for at importvernet ikkje blir svekka, når ein inngår nye handelsavtaler.

  • Greie ut nye og sterkare verkemiddel for marknadsregulering.

  • Bevare prisutjamningsordninga for mjølk, men gradvis fase ut dei konkurransepolitiske verkemidla frå ordninga.

  • Styrke landbruksforskninga.

  • Gjennomgå og betre landbruksutdanningane på alle nivå.

  • Lage ein plan for anstendige løns- og arbeidsvilkår for tilsette i jordbruket og grøntsektoren saman med faglaga og partane i arbeidslivet, med mål om å gjere næringa meir attraktiv for norske arbeidstakarar.

  • Redusere matsvinnet, blant anna ved å utarbeide ein matkastelov.

Glede i Bondelaget

– Den nye regjeringsplattformen er et godt utgangspunkt for en helt nødvendig snuoperasjon i norsk landbruk, sier leder Bjørn Gimming  i Norges Bondelag i en pressemelding.

Gimming peker på at vi må tilbake til 1970-tallet for å finne en en regjering hadde like høye inntektsambisjoner for jordbruket.

– Jeg tror det vil være et viktig signal til mange bønder når de vurderer sin framtid i næringa, sier Bjørn Gimming.

Han hilser også en norsk selvforsyningsgrad på 50 prosent velkommen:

– Vi er opptatt av å øke norskandelen i norsk mat og i handlekurven til folk, så dette er i tråd med hvordan Bondelaget vil utvikle landbruket og sørge for inntekt til bonden.

Mer innenlands fiskeforedling

Regjeringen vil sikre en variert, fiskereid og bærekraftig fiskeflåte som bidrar til at fisken gir økt aktivitet, større verdiskaping og flere helårlige arbeidsplasser i lokalsamfunn langs hele kysten. Flåten skal sikres stabile, forutsigbare og gode rammebetingelser. Det er et mål for regjeringen å øke bearbeidingen av sjømat i Norge, og samfunnskontrakten mellom hav og land skal styrkes.

Regjeringen vil:

  • Sikre at fisken også i fremtiden tilhører fellesskapet, og si nei til evigvarende kvoter.

  • Utarbeide en ny kvotemelding som gir forutsigbarhet for fiskerinæringen, og som sikrer bosetting, aktivitet og lønnsomhet langs hele kysten.

  • Styrke innsatsen mot fiskeri- og miljøkriminalitet nasjonalt og internasjonalt og lede an i innsatsen for å stanse plastforurensing i havet.

  • Forbedre fiskerikontrollen, herunder sikre mer kontroll på kaikanten.

  • Sikre anstendige lønns- og arbeidsvilkår for ansatte i sjømatnæringene, og bruke Akrimsentre og Arbeidstilsynet mer aktivt i kampen mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet i fiskeindustrien.

  • Styrke bestands- og ressursforskningen i havet, langs kysten og i fjordene.

  • Sikre sentrale norske gyteområder og fiskefelt mot ødeleggende påvirkning fra annen næringsvirksomhet.

 

Annonse
Annonse