Annonse
Maria Østerås hilser en nyfødt grisunge velkommen til verden og Lund gård. Foto: Arne Kongsnes
Maria Østerås hilser en nyfødt grisunge velkommen til verden og Lund gård. Foto: Arne Kongsnes  

Grisegod omsorg


Meld deg på nyhetsbrev fra Matindustrien

E-post:


 

 

 

 

 

– Mmm, grisungen lukter som en nyfødt baby, sier Maria Østerås (39) i fjøset på Lund gård i grisebygda Romedal i Stange kommune.

Hun er femte generasjon kvinne som driver gården med full konsesjon for gris, 400 mål korn, mest bygg – og 600 mål skog – en fin kombinasjon for en familie, ifølge Maria. Hun har utdannelsen sin fra NMBU, masterstudiet i husdyr, med særlig vekt på etologi; læren om dyras atferd.

Jeg liker rundgangen i svineproduksjonen, det er det som fenger meg

Sammen med ektemannen Arne Elias (41) har hun barna Arne (5), Agnes (9) og Maren (11). Sammen overtok de gården i 2013, etter Marias mor. Foreldrene til Maria var driftige og veldig tidlig ute – 1987 – med moderne griseproduksjon i form av løsdrift.

Maria og Arne Elias Østerås ute på tunet på Lund gård i Romedal i Stange kommune. Foto: Arne Kongsnes
Maria og Arne Elias Østerås ute på tunet på Lund gård i Romedal i Stange kommune. Foto: Arne Kongsnes  

I starten hadde Maria jobb utenom gården, men siden 2017 har ekteparet drevet kombinert svineproduksjon på heltid. Arne Elias er siviløkonom fra Norges Handelshøyskole i Bergen, og er oppvokst på gården Vollen i Grong i Trøndelag.

– Han hadde en drøm om å bli bonde, så det passet jo veldig bra, forteller Maria til Matindustrien, før hun understreker at hun hadde bestemt seg for å overta lenge før ektemannen dukket opp. Om det blir en 6. generasjon som overtar, gjenstår å se. Maria har iallfall ingen planer om å presse noen:

– Det er krevende å være bonde i dag, det er et stort valg å ta. Alt skal være på stell, alt skal virke. Det er mye ansvar og hardt arbeid, døgnet strekker nesten ikke til – og det passer ikke for alle.

Sju ukers puljedrift

I dag er det sju ukers puljedrift med 90 årspurker, rundt 500 slaktegris og salg av 2.500 smågris årlig, mesteparten til nabobonden Bjørn Trygve Bryhn. Hver sjuende uke føder 28 purker nye kull med grisunger.

– Jeg liker rundgangen i svineproduksjonen, det er det som fenger meg, forklarer Maria.

Fjøset har automatisert fôring og er spekket med moderne overvåkingsteknologi. Grisene er fordelt i ulike avdelinger: grising i kombinerte føde- og smågrisbinger, purke, slaktegris og egne binger for dyr som blir sjuke eller mobbet.

Kast en tom pappeske inn i grisebingen, og leken er i gang. Minutter etterpå er det bare småbiter igjen. Foto: Arne Kongsnes
Kast en tom pappeske inn i grisebingen, og leken er i gang. Minutter etterpå er det bare småbiter igjen. Foto: Arne Kongsnes  

Norske purker føder rundt 28 unger (avvente smågriser) årlig, en oppgang på tre siden 2015, først og fremst takket være bedre mordyr – TN70, en krysning av landsvin og yorkshire, avlet fram av Norsvin, der Maria sitter i styret både sentralt og i avdelingen i Hedmark.

Med råner av 100 prosent duroc blir ungene treraset: 50 prosent duroc, 25 prosent yorkshire og 25 prosent landsvin.

Omsorg for dyra

Maria er over gjennomsnittet opptatt av dyrevelferd.

Sjuke dyr er en stor påkjenning, dyra skal ha det bra

Arbeidsfordelingen med ektemannen er klar nok:

– Vi er et godt team. Han er best på det store bildet, driftsoptimalisering og økonomi, der har han stålkontroll. Jeg er mer her og nå, jeg har en veldig omsorg for dyra. Jeg ser enkeltindividene, undersøker hva som kan være galt når de ikke har spist opp maten. Kommer ikke grisen bort til meg, sjekker jeg hva som kan være galt – og gjør noe med. Sjuke dyr tar jeg veldig innover meg, det er en stor påkjenning. Dyra skal ha det bra, sier Maria.

Hun vet hva hun skal se etter:

– Hvordan er lufta i rommet, hvordan er stemningen? Er det noen som skiller seg ut i flokken, noen som blir mobba, noen som blir liggende når de andre reiser seg for å spise? Grisene skal være lekne og nysgjerrige, ha tillit til meg.

Velkommen til Mattilsynet

Svineproduksjon er et satsingsområde for Mattilsynet. Tilsynene har startet og innen utgangen av 2022 skal 600 besetninger få uvarslede besøk.

– God velferd for griser er viktig. Vi skal kartlegge hvordan grisene har det, og om driften i svineholdet er i tråd med regelverket for dyrevelferd, sier Ingunn Midttun Godal, administrerende direktør i Mattilsynet i en pressemelding.

Maria og Arne Elias Østerås ønsker Mattilsynet hjertelig velkommen.

– Forbrukerne skal kunne stole på oss, Mattilsynet gjør en kjempeviktig jobb. Det er en selvfølge at vi skal kontrolleres, sier Maria og understreker at hun har «kjempegode erfaringer» med Mattilsynet.

Bakgrunnen for storsatsingen mot svineprodusentene er blant annet filmen «Griseindustriens hemmeligheter», som ble vist i NRK Brennpunkt i juni 2019. Den har også Maria sett, og hun var blant dem som måtte snu seg vekk fra tv-en under de sterkeste scenene.

– Det er trist med de få som ødelegger for de mange.

Provosert og frustrert

I 2019 ga Dyrevernalliansen ut rapporten «Dyrevelferd i norsk svineproduksjon». Gilde edelgris får terningkast 1. «Ingen spesielle krav utover minstekrav», lyder konklusjonen.

Dyrevernalliansens vurdering av dyrevelferd for ulike typer svinekjøtt provoserer mange grisebønder.
Dyrevernalliansens vurdering av dyrevelferd for ulike typer svinekjøtt provoserer mange grisebønder.  

Maria Østerås deltar i «Griseløftet», et samarbeidsprosjekt mellom Nortura, NMBU, Felleskjøpet Fôrutvikling, Norsvin R&D og Fjøssystemer.

Det hjelper lite for Dyrevernalliansen, som merker Gilde edelgris (Griseløftet) slik: «Hovedsakelig lovens minstekrav. Noe ekstra kontroll av at loven oppfylles og noen få tilleggskrav: to daglige tildelinger av bedre rotemateriale, og 15 % større areal, som betyr totalt 1 m2 for en 100 kilos slaktegris.»

– Jeg kan dette, og jeg blir både provosert og frustrert.

Skifter til avl til høsten

I september i år legges produksjonen helt om på Lund gård. Hele dagens besetning skal slaktes ut før sommeren, fjøset bygge betydelig om. Ekteparet skal satse på landsvinavl av såkalt SPF-gris (Spesifikk Patogen Fri gris), helt fri for fem spesifikke sykdommer. I Norge er målet at alle avlsbesetninger skal bestå av SPF-gris innen 2024, og resten av svineholdet innen 2030.

– Det er en skikkelig klimagris, den er fôreffektiv, vokser godt og er utrolig frisk. Det koster oss en hel årsinntekt, men vi gleder oss, forklarer Maria, som også har lagt inn litt velferd for familien i budsjettet:

– I år blir det noen ukers sommerferie!

Norsk svineproduksjon i tall

Disse tallene (1.3.20) er hentet fra Animalias rapport «Kjøttets tilstand»:

  • 952 besetninger med avlspurker

  • 1.460 besetninger med slaktesvin

  • 75.840 avls- og ungpurker

  • 1.629.257 leverte slakt til slakteri (2019)

 

Annonse
Annonse