Annonse
Leder Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag og leder Kjersti Hoff i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, overleverte i dag kravene i jordbruksforhandlingene til statens forhandlingsleder Viil Søyland.  Foto: Gorm Kallestad | NTB
Leder Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag og leder Kjersti Hoff i Norsk Bonde- og Småbrukarlag  overleverte i dag kravene i jordbruksforhandlingene til statens forhandlingsleder Viil Søyland. Foto: Gorm Kallestad | NTB  

Bøndene krever over 2 milliarder


Meld deg på nyhetsbrev fra Matindustrien

E-post:


 

 

 

 

 

Klokka 11:00 i dag overleverte Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag og leder Kjersti Hoff i Norsk Bonde- og Småbrukarlag sine felles krav til staten ved Landbruks- og matdepartementet.

Bøndene krever et betydelig inntektsløft, støtte til investeringer og bedre velferdsordninger.Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag forhandler med staten om rammevilkårene for alle norske bønder.

Skjebnetid for bøndene

– Aldri, aldri har jeg kjent et sånn trøkk foran jordbruksoppgjøret. Dette er en skjebnetid for norske bønder og norsk matproduksjon. Mange står nå ved et veiskille. Vi trenger et kraftig inntektsløft for å gi bøndene framtidstro, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.

Det er også press mot bondeorganisasjonene nedenfra. Aksjonen #bondeopprør21 har fått over 20.000 underskrifter, skriver Nationen.

For at bønder skal ha samme inntektsutvikling som andre grupper, målt i kroner, krever jordbruket et tillegg på 18.700 kroner per årsverk. I tillegg kreves det 30.000 kroner per årsverk for å nærme seg andre grupper slik Stortinget har bestemt. Her viser Bondelaget til Stortingets vedtak fra 2017 om at «Inntektsmålet skal være å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet. God markedstilpasning og produktivitetsutvikling vil være en forutsetning for inntektsdannelsen».

Kravet inneholder 772 millioner kroner til kostnadsdekning, 717 millioner i økte målpriser, og budsjettoverføringer på 1,22 milliarder kroner.

Inntektsvirkning av jordbruksfradraget utgjør 145 millioner kroner i kravet. Det vil gi en inntektsvekst på 48.700 kroner per årsverk.

Staten svarer 4. mai

Statens tilbud skal etter planen kommer tirsdag 4. mai og målet er å sluttføre forhandlingene lørdag 15. mai.

Ekspedisjonssjef Viil Søyland i Landbruks- og matdepartementet leder forhandlingene fra statens side. Slik kommenterer hun kravet fra bondeorganisasjonene:

– Det er et omfattende krav, høyt og omfattende i alle saker. Det legger en sterk prisvekst til grunn, og en kraftig inntektsvekst.

Søyland minner om den spesielle situasjonen Norge står i, og moderate lønnsoppgjør i andre bransjer. Tørkesommeren 2018 og pandemien i 2020–21 har gjort at markedet på jordbruksområdet er ustabilt, og at det er vanskelig å forutse situasjonen i 2022, mener hun.

– Det blir derfor svært krevende forhandlinger, men som alltid forhandler vi med sikte på å inngå avtale, sier Søyland.

Her er hovedkravene

Slik oppsummerer bondeorganisasjonene de sentrale kravene:

  • Et kraftig inntektsløft til alle bønder.

  • Vi styrjer produksjonene som har dårligst inntektsutvikling. Dette er sau/lam, korn og storfekjøtt. Disse produksjonene er over hele landet, på bruk av ulik størrelse, og bruker beiteressursene

  • Økt norskandel og høyere sjølforsyning. Vi følger opp en tydelig satsing på matkorn og grønt, og tar grep som øker beitebruken.

  • Dempe strukturrasjonaliseringen og sikre et mangfold over hele landet gjennom øvre grenser for ulike tilskudd.

  • Velferdsordningene er prioritert høyt.

  • Egen pakke for investeringer, utenfor den ordinære jordbruksavtalen. Midlene skal gå til investeringer i storfe- og melkefjøs, for å lykkes med omstillingen til løsdrift innen 2034. For 2022 krever jordbruket 450 millioner kroner.

 

 

Annonse
Annonse