Sakene som preget koronaåret 2020

Koronaen – årets nyord – dominerer selvsagt i vår bransje, men ikke bare i negativ forstand: Leverandører som leverer til dagligvare har hatt et solid oppsving, aldri har det vært solgt mer lokalmat i dagligvarekjedene.

Den Sorte Havre i Østfold er et strålende eksempel på lokalmatsuksessen.

Langt verre er det i storkjøkkenmarkedet, hoteller og restauranter – for ikke å snakke om en reiselivsnæring som virkelig ligger nede for telling.

Debatt om matmerking, klima og rødt kjøtt, dagligvaremakt, kjedenes egne merkevarer, norsk mat, grensehandel og underbetalte sesongarbeidere i grøntsektoren har også preget nyhetsdekningen.

Her følger noen av sakene vi husker fra 2020. En del av sakene må du være abonnent for å lese.

Her kan du bestille et gratis prøveabonnement som stanser automatisk.

Forsmaken

12. mars stengte Norge delvis ned, og koronakrisen preget selvsagt også nyhetsdekningen i Matindustrien.

Tidlig i mars ga messene Smak og Holdbar 2020 på Norges Varemesse i Lillestrøm bokstavelig talt en forsmak på hva som var i vente:

Korona-frykten: Hygieneselskaper stengte stand

Bekymring for grensekontrollen

12. mars – samme dag som Norge stengte ned – publiserte Matindustrien saken om Mattilsynets bekymring for grensekontrollen og konsekvensene et smitteutbrudd kunne få for matimporten. Saken utløste kraftig debatt og ble den uten sammenligning mest leste saken vår dette året.

LES MER | Koronaviruset kan stoppe import av mat

Matmerking

Koronaen har også økt oppmerksomheten om norsk mat, og matmerking. Her er noen eksempler

• Nå blir det lettere å se hvor maten kommer fra

• Bearbeider norsk kjøtt i utlandet

• Bakerne vil ha bedre merking av brød

Krise for grøntnæringen

Storkjøkken, hoteller, catering og restauranter, det såkalte horeca-markedet, ble rammet hardest i mat- og drikkevarebransjen. Svært mange bakerier fikk det også tøft.

Mest støy ble det likevel om grøntnæringens utfordringer med å få inn nødvendig utenlandsk arbeidskraft. Her er noen av sakene:

• Lundteigen (Sp): – Landbruket har selv et stort ansvar for bemanningskrisen

• Minstelønnen er 124,15 kroner timen

• BI-forsker om sesongarbeid i landbruket: – Lønningene må opp

Forventningene til lønnsoppgjøret i grøntsektoren var store, fasiten kom i slutten av oktober: Minstelønnen øker med 3 kroner timen for fast ansatte, ferie- og innhøstingshjelp. Avløserne får ytterligere 2 kroner.

De andre lønnsoppgjørene i mat- og drikkeindustrien har stort sett endt på et høyere nivå enn grøntsektoren. Standardresultatet har vært dette:

• Det gis et generelt tillegg på kr. 0,50 per time fra 1. mai.

• Minstelønnssatsen øker med kr. 5,60 per time til kr. 189,30, inkludert det generelle tillegget, fra 1. mai.

Rødt kjøtt og klima

31. januar la regjeringens ekspertutvalg fram utredningen Klimakur 2030. Kutt i produksjonen av rødt kjøtt og en overgang til mer fisk og grønt i kostholdet utløste ramaskrik både i næringsmiddelindustrien og landbruket.

Først 3. april kom Landbrukets alternative klimaplan, «Landbrukets klimaplan 2021-2030», som foreslår en helt annen vei enn ekspertene bak Klimakur 2030: Samme utslippskutt, men uten å røre kjøttproduksjonen.

Siden har ekspertene kranglet videre om hva kostholdstiltaket betyr, og hva det vi koste i kroner, arbeidsplasser og gårdsbruk.

Svaret kommer først på nyåret. Da kommer regjeringens koronautsatte klimaplan.

Temperaturen på kjøttdebatten er høy, og i sosiale medier blir tonen ofte ufin mellom meningsmotstandere med helt forskjellige forståelse av virkeligheten.

• Slaget om det røde kjøttet

• Brutalt møte med kjøttdebatten

• Professor: – Overtramp på begge sider i debatten

• Veganeren: Besøker gjerne en bonde for å lære

I slutten av mai kom også EUs nye matstrategi, som også vil få konsekvenser for norsk matindustri og landbruk.

LES MER | EUs nye matstrategi: – Norge er foran på en rekke områder

Dagligvaremakten

Høsten 2020 utgjorde dagligvarekjedenes egen merkevarer (EMV) 17,2 prosent av samlet omsetning i dagligvarebransjen, nesten en dobling fra 2010.

– Vi kan ikke leve med denne utviklingen, sier Nortura-direktør Kjell S. Rakkenes om konkurransen med dagligvarekjedenes egne merkevarer.

Kjøttdeig er et slående eksempel:

• 2010: Kjedenes EMV har 36,1 prosent av markedet, andre 63,7 prosent.

• 2020: Kjedenes EMV har 81,1 prosent av markedet, andre 18,9 prosent.

I oktober sjekket Matindustrien EMV-prisene på egg, kjøttdeig, syltetøy og snacks. For egg er laveste kilopris nøyaktig den samme.

Konkurransen i dagligvaresektoren er en solid politisk utfordring også. Næringskomiteen på Stortinget skulle etter planen avgi innstilling om «Daglegvare og konkurranse - kampen om kundane» før jul. Nå er den utsatt til 21. januar.

15. desember økte presset mot kjedene ytterligere. Da varslet Konkurransetilsynet til sammen 21 milliarder kroner i gebyrer til Norgesgruppen, Coop og Rema 1000.

Tilsynets foreløpige vurdering er at dagligvarekjedene har samarbeidet på en måte som kan ha ført til høyere dagligvarepriser. Samarbeidet gjelder prisjegervirksomheten til kjedene.

Kjedene har protestert kraftig. Alt tyder på at vi snakker om år, ikke måneder, før denne saken får sin endelige avklaring.

Grensehandel, industri og helse

1. desember kom det en stor seier for NHO Mat og Drikke og store deler av næringsindustrien. Da ble Fremskrittspartiet og regjeringspartiene enige om statsbudsjettet:

– Dette er virkelig store avgiftskutt og avgjørende gjennomslag for norske mat- og drikkebedrifter, kommenterte administrerende direktør Petter Haas Brubakk i NHO Mat og Drikke.

Her er kuttene:

• Avgift på sjokolade og sukker fjernes helt, 1,55 milliarder kroner. I år er den 21,22 kroner per kilo og var foreslått økt med 3,5 prosent neste år.

• Snusavgiften reduseres med 25 prosent, 325 millioner kroner

• Avgift på alkoholfri drikke halveres, 1,0 milliarder kroner

• Alkoholavgiften på øl og vin reduseres med 10 prosent, 775 millioner kroner

– Gamling med folkehelsa, sa professor Liv Elin Torheim ved OsloMet, som mener avgiftskuttene indirekte oppmuntrer til økt inntak av usunne varer. Hennes utspill ble fulgt opp av en rekke andre aktører, blant annet i et bredt opprop mot kuttene.

Uansett: Konsekvensene av kuttene har vi ikke fasiten på – verken for grensehandelen, industrien eller helsa. Først må vi legge koronaen bak oss, og det vil ta tid. Koronaen vil sette et sterkt preg også på 2021.

Vi ønsker alle våre lesere et godt og et godt nyttår. Redaksjonen er tilbake mandag 4. januar.