Annonse
Mannskapsmangel i grøntnæringen på grunn av koronaen og en påfølgende lønnsdebatt var en av nyhetssakene som preget denne unntaksvåren for norsk matindustri og landbruk. Foto: NTB scanpix
Mannskapsmangel i grøntnæringen på grunn av koronaen og en påfølgende lønnsdebatt var en av nyhetssakene som preget denne unntaksvåren for norsk matindustri og landbruk.    Foto: NTB scanpix

Sakene som preget første halvår


Meld deg på nyhetsbrev fra Matindustrien

E-post:


 

 

 

Redaksjonen tar nå sommerferie til 3. august. Her har du en oppsummering av sakene som preget årets første seks måneder.

12. mars stengte Norge delvis ned, og koronakrisen preget selvsagt også nyhetsdekningen i Matindustrien.

Tidlig i mars ga messene Smak og Holdbar 2020 på Norges Varemesse i Lillestrøm bokstavelig talt en forsmak på hva som var i vente:

Korona-frykten: Hygieneselskaper stengte stand

Bekymring for grensekontrollen

12. mars publiserte Matindustrien saken om Mattilsynets bekymring for grensekontrollen og konsekvensene et smitteutbrudd kunne få for matimporten. Saken utløste kraftig debatt og ble den uten sammenligning mest leste saken vår dette halvåret.

Oslo Havn er Norges største havn for import av mat. Nå skjermer Mattilsynet og avdelingssjef Annette Haugane grenseveterinærene for å unngå stopp i importen. Foto: Mattilsynet og Harald Valderhaug | Oslo Havn

Oslo Havn er Norges største havn for import av mat. Nå skjermer Mattilsynet og avdelingssjef Annette Haugane grenseveterinærene for å unngå stopp i importen. Foto: Mattilsynet og Harald Valderhaug | Oslo Havn 

LES MER | Koronaviruset kan stoppe import av mat

Nå lysner det for smittesituasjonen i Norge, men langtidseffektene er ikke nødvendigvis enkle å få øye på. En allerede meget utfordrende rekrutteringskrise, kan bli forsterket. Derfor har også NHO Mat og Drikke oppfordret sine medlemsbedrifter til å ta inn så mange læringer som mulig, også fra andre bransjer som sliter.

Krise for grøntnæringen

Storkjøkken, hoteller, catering og restauranter, det såkalte horeca-markedet, ble rammet hardest i mat- og drikkevarebransjen. Svært mange bakerier fikk det også tøft.

Mest støy ble det likevel om grøntnæringens utfordringer med å få inn nødvendig utenlandsk arbeidskraft. Her er noen av sakene:

NHO har varslet nulloppgjør i høst, så gjenstår det å se hva som blir resultatet utover høsten.

I løpet av våren kom flere tiltak på plass, men sjefen for Gartnerhallen var ikke akkurat fornøyd:

Tøff vår for grøntprodusentenes toppleder

Gartnerhallen-sjef Elisabeth Morthen gleder seg stort over samholdet i bransjen, mens den store skuffelsen er mangelen på tiltak fra regjeringen.

– Jeg er veldig skuffet over at regjeringen ikke har kommet med risikoavlastning og tiltak som monner og treffer vår bransje bedre. Vi blir forskjellsbehandlet i forhold til andre bransjer, som har fått rause krisepakker raskt, sier hun.

Elisabeth Morthen (61) har ledet samvirket Gartnerhallen SA siden høsten 2017. Koronakrisen har gjort denne våren tøff. Foto: Arne Kongsnes

Elisabeth Morthen (61) har ledet samvirket Gartnerhallen SA siden høsten 2017. Koronakrisen har gjort denne våren tøff. Foto: Arne Kongsnes

 

Samtidig er mange grøntprodusenter bekymret for hvordan avlingene skal komme i hus utover sommeren og høsten. En av dem er Lundstad Grønt, en av Norges største frilandsprodusenter.

Rødt kjøtt og klima

31. januar la regjeringens ekspertutvalg fram utredningen Klimakur 2030. Kutt i produksjonen av rødt kjøtt og en overgang til mer fisk og grønt i kostholdet utløste ramaskrik både i næringsmiddelindustrien og landbruket.

Først 3. april kom Landbrukets alternative klimaplan, «Landbrukets klimaplan 2021-2030», som foreslår en helt annen vei enn ekspertene bak Klimakur 2030: Samme utslippskutt, men uten å røre kjøttproduksjonen.

Siden har ekspertene kranglet videre om hva kostholdstiltaket betyr, og hva det vi koste i kroner, arbeidsplasser og gårdsbruk.

– Sammenhengene mellom rødt kjøtt, klima og dyrevelferd er komplekse, sier Matprat-sjef Dag Henning Reksnes.  Foto: iStock og Arne Kongsnes

– Sammenhengene mellom rødt kjøtt, klima og dyrevelferd er komplekse, sier Matprat-sjef Dag Henning Reksnes.  Foto: iStock og Arne Kongsnes

 

I den siste papirutgaven før sommeren publiserte Matindustrien artikkelen «Kjøttkrigen», der vi tok temperaturen på debatten. Den er høy, og i sosiale medier blir tonen ofte ufin mellom meningsmotstandere med helt forskjellige forståelse av virkeligheten.

I slutten av mai kom også EUs nye matstrategi, som også vil få konsekvenser for norsk matindustri og landbruk.

LES MER | EUs nye matstrategi: – Norge er foran på en rekke områder

Gigantene strever

Konsernsjef Anne Marit Panengstuen i Nortura.  Foto: Nortura

Konsernsjef Anne Marit Panengstuen i Nortura.  Foto: Nortura

De aller største aktørene i matvareindustrien, samvirkeforetakene Tine og Nortura, har begge utfordringer.

Nortura la 22. juni fram tidenes største investeringsplan: Nortura satser inntil 1,4 milliarder kroner på nye høyteknologiske anlegg. Satsingen betyr også nedbemanning.

– Planen er helt nødvendig for å snu utviklingen. Hvis vi skal sikre arbeidsplasser, et framtidsrettet samvirke og jordbruk i hele Norge må vi tenke nytt på hvordan vi organiserer industrien. Målet er et sterkt, bærekraftig og konkurransedyktig egg- og kjøttsamvirke, sier konsernsjef Anne Marit Panengstuen.

Tine doblet riktignok driftsresultatet for årets fire første måneder, men som konsernsjef Gunnar Hovland sier:

— Det er utrolig viktig at vi ikke lurer oss selv til å tro at vi er gjennom stormen, men heller nå forbereder oss på veien videre.

Glade nyheter også

Lill Tove Hansen er lokal hovedtillitsvalgt for NNN ved Stabburet i Fredrikstad. Hun roser samarbeidet med lokal og sentral ledelse i Orkla under koronakrisen. Foto: Fabrikksjef Hans Arnulf

Lill Tove Hansen er lokal hovedtillitsvalgt for NNN ved Stabburet i Fredrikstad. Hun roser samarbeidet med lokal og sentral ledelse i Orkla under koronakrisen. Foto:  Fabrikksjef Hans Arnulf

 

Mange bedrifter har lagt mye arbeid i å unngå permitteringer. Ett eksempel er Stabburet i Fredrikstad, der etterspørselen ble endret såpass mye i starten av koronaen at deler av fabrikken fikk overskuddsbemanning. Det løste tillitsvalgte og ledelse i fellesskap, slik at ingen ble permittert.

Stabburet i Fredrikstad fikk også besøk av landbruks- og matministeren tidlig i juni.

– De butikkansatte og bonden har fått mye positiv oppmerksomhet. Nå synes jeg det var på tide å si tusen takk for innsatsen også til de ansatte i matindustrien, som virkelig har snudd seg rundt, sa Olaug Bollestad.

La oss avrunde denne oppsummeringen av nyhetsbildet med en hyggelig nyhet fra grøntnæringen: Norges nye jordbær heter Lykke!

Vinner av navnekonkurransen Elin Børter-Eriksson og sortsutvikler hos Graminor og jurymedlem Bjarne Kjøs døpte det nye jordbæret Lykke. Foto: Matmerk

Vinner av navnekonkurransen Elin Børter-Eriksson og sortsutvikler hos Graminor og jurymedlem Bjarne Kjøs døpte det nye jordbæret Lykke.  Foto: Matmerk

 

Vil du bli bedre kjent med fagbladet Matindustrien? Her kan du bestille et gratis prøveabonnement som stopper automatisk etter seks uker.

Matindustrien ønsker alle våre lesere en riktig god sommer!

Redaksjonen er på plass igjen mandag 3. august.

 

 

 

 

 

Annonse
Annonse