Nyheter
– Politikerne gambler med folkehelsa
Professor Liv Elin Torheim ved OsloMet mener avgiftskuttene indirekte oppmuntrer til økt inntak av usunne varer.
Torheim, som er professor ved Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid, er ingen hvem som helst i denne sammenhengen. I midten av september presenterte hun rapporten «Sunnere matomgivelser i Norge – vurdering av gjeldende politikk og anbefalinger for videre innsats». Torheim ledet dette arbeidet, der 34 norske eksperter gjennomgikk norske myndigheter arbeid med å begrense overvekt og fedme.
Anbefalte differensiert avgift
En av hovedkonklusjonene var denne: «Aktivt bruke prisvirkemidler for å vri forbruket til de matvarene befolkningen bør spise mer av. Dette inkluderer å innføre en differensiert sukkeravgift som er helsemessig begrunnet.»
LES MER | Ekspertpanelets anbefalinger om tiltak mot fedme og overvekt
– Dette er gambling med folkehelsa, sier Liv Elin Torheim til Matindustrien.
Burde tatt momsen
Torheim frykter at avgiftskuttene vil øke den sosiale ulikheten i kosthold og dermed de sosiale helseforskjellene vi har i Norge.
– Norge har forpliktet seg til å redusere inntak av alkohol, tobakk og sukker. Politikerne kunne heller ha kuttet momsen på varer man ønsker at folk skal spise mer av, som frukt og grønnsaker og fisk, sier hun.
Utfordrer kostrådene
Prisfall er ikke nødvendigvis det samme som at sukkerforbruket øker, men at risikoen blir større er neppe noen uenig i.
Her er et utdrag fra de nasjonale kostrådene fra Helsedirektoratet om tilsatt sukker:
«Brus, saft og godteri er de største kildene til tilsatt sukker i kosten. De tilfører mye sukker og energi, men lite vitaminer og mineraler. Det er sannsynlig at hyppig inntak av sukkerholdige drikker som brus og juice øker risikoen for overvekt.»
Intensjonsavtalen for et sunnere kosthold er en avtale mellom helsemyndighetene og matbransjen, mer presist næringsorganisasjoner, mat- og drikkeprodusenter, dagligvarehandelen og serveringsbransjen. Den ble signert i 2016 og løper ut 2021. Avtalen er organisert med helseministerens næringslivsgruppe på toppen.
Her er et av målene i avtalen: «Reduksjon av tilsatt sukker i næringsmidler og reduksjon av befolkningens inntak av tilsatt sukker. Partene har som mål at befolkningens inntak av tilsatt sukker er redusert med minst 12,5 % innen 2021. Det langsiktige målet er 10 E%.»
I midtveisevalueringen av Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017-2021) heter det:
«Sukkerforbruket har over tid gått ned, allikevel ser det ut til at inntaket fortsatt ligger over anbefalingene».