Annonse
Anna Maria Karlsen (innfelt) er fagsjef matpolitikk i NHO Mat og Drikke. Foto: Moment Studio og iStock
Anna Maria Karlsen (innfelt) er fagsjef matpolitikk i NHO Mat og Drikke.    Foto: Moment Studio og iStock
EUs nye matstrategi

– Norge er foran på en rekke områder

I slutten av mai la Europakommisjonen frem EUs «farm to fork»-strategi, en del av European Green Deal. EU ønsker med strategien om maten og fiskens vei fra jord og vann til bord å sette den globale gullstandarden i bærekraftige matsystemer.

EUs mål med «farm to fork»-strategien er at den mest bærekraftige maten skal bli den mest gunstige for alle parter. Ambisjonen er å mobilisere hele verdikjeden innen matproduksjon for å realisere mål knyttet til bærekraft, miljø, klima, folkehelse, matforsyningssikkerhet og landbruks- og distriktspolitikk.

Vil påvirke Norge

Anna Maria Karlsen er fagsjef matpolitikk i NHO Mat og Drikke, som representerer rundt 1.600 virksomheter i mat- og drikkenæringen i Norge.

– EU-strategien vil påvirke norsk landbruk og matindustri på en rekke områder, sier Karlsen til Matindustrien.

EUs regelverk på matområdet er EØS-relevant og vil derfor gjøres gjeldende i norsk rett.

Her er noen eksempler på områder som vil påvirkes fra fagsjefen for matpolitikk i NHO Mat og Drikke:

  • Ernæringsmerking

  • Datomerking

  • Begrensninger for type og mengder av plantevernmidler

  • Matkontaktmaterialer versus emballasje

– Riktig emballering av mat er et viktig bærekraftelement. Det er et behov for mer kunnskap både i EU og Norge om emballasjematerialer, muligheter for bruk av gjenvunnet materiale til mat og eventuell risiko for overføring av uønskede stoffer fra det resirkulerte plastmaterialer til maten. Ny kunnskap vil blant annet føre til revidering av regelverket som også vil påvirke norske produsenter, forklarer Karlsen.

Norge langt fremme

NHO Mat og Drikke mener Norge allerede er i forkant på mange områder i det som omtales som «EUs globale gullstandard for bærekraftige matsystemer».

Her er noen eksempler Anna Maria Karlsen trekker frem:

  • Landbruk: Svært lav bruk av antibiotika i husdyrproduksjonen, herunder relativt små besetninger med mindre smittepress. God dyrevelferd. Godt plantevern, inkludert lav bruk av plantevernmidler. Arbeid for en klimaavtale for jordbruket, slik Farm to fork-strategien beskriver, er allerede etablert i Norge gjennom Intensjonsavtalen mellom jordbruket og regjeringen om reduserte klimagassutslipp og økt opptak av karbon fra jordbruket for perioden 2021-2030.

  • Kosthold og helse: Norge ligger langt fremme i arbeidet med tiltak for sunnere kosthold i befolkningen og bedret folkehelse. I europeisk sammenheng er vi blant få land der det pågår et målrettet og forpliktende samarbeid mellom matbransjen og myndighetene for å videreutvikle og tilby sunnere produkter. Intensjonsavtalen om tilrettelegging for et sunnere kosthold ble etablert allerede i 2016 etter initiativ fra NHO Mat og Drikke.

  • Ernæringsmerking: I EUs matstrategi er et av forslagene det skal arbeides med en felles merkeordning for ernæringsinformasjon på forsiden av pakken. I Norge har vi opparbeidet god erfaring med denne type merkeordning ettersom Nøkkelhullet ble etablert allerede for 10 år siden. Det er høy kjennskap og tillit til Nøkkelhullet som et hjelpemiddel for sunnere valg. Kriteriene for Nøkkelhullet er tett knyttet til helsemyndighetenes kostråd.

  • Reduksjon av matsvinn: Bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn ble inngått mellom myndighetene og aktørene i verdikjeden for mat i 2017. Norge er et foregangsland gjennom å oppfordre forbrukerne til å redusere sitt matsvinn, blant annet ved å se, lukte og smake på maten der «Best før»-datoen er utløpt. Den frivillige tilleggsmerkingen «ofte god etter» har på kort tid blitt godt kjent.

  • Bærekraftige innkjøp: Det er utviklet norske krav og kriterier for offentlige innkjøp av bærekraftig mat og drikke.

Må sikre konkurransekraften

NHO Mat og Drikke er allerede i dialog med sine medlemsbedrifter om den ferske strategien fra EU, og samarbeider også tett med FoodDrinkEurope.

– Det er viktig for oss at de konkrete tiltakene som utvikles i EU, som en del av oppfølgingen av og arbeidet med strategien, gir gode rammebetingelser for en fortsatt bærekraftig, innovativ og konkurransedyktig norsk mat- og drikkeindustri, sier Karlsen.

EUs «farm to fork»

Her er noen hovedpunkter fra EUs nye matstrategi:

  • Investeringer i forskning, innovasjon og industrielle prosesser som bidrar til at bærekraftig og klimavennlig mat- og drikkeproduksjon blir et fortrinn for europeisk mat- og drikkenæring.

  • Større satsing på sirkulær bioøkonomi. Det vil bli lagt frem tiltak for å få fart på utviklingen og oppskaleringen av produksjon av biobasert gjødsel, proteinbasert dyrefôr, energi, kjemikaler, mv.

  • Smartere bruk av gjødselprodukter og redusert tap av næringsstoffer i landbruket med 50 prosent innen 2030, noe som anslås vil bidra til å redusere bruken av nitrogen og fosfor med 20 prosent i 2030.

  • Kjøttproduksjon med lavest mulig CO2-intensitet, samt utvikling av plante-, bio- og biproduktbaserte alternativer til importert fôr.

  • Styrking av økologisk landbruk, med mål om at 25 prosent av EUs jordbruksareal skal drives økologisk innen 2030.

  • Bidra til bedre folkehelse gjennom å styrke informasjonen til forbruker om sunn og bærekraftig mat, blant annet via felles merkeordninger i Europa.

  • Reduksjon av matsvinn. Videreføre arbeidet med å forbedre bærekraften knyttet til emballasje.

  • Det vil bli fordelt 10 milliarder euro (mer enn 100 milliarder norske kroner) i Horizon Europe for å styrke forskningen knyttet til mat, bioøkonomi, landbruk og sjømat. I tillegg foreslås et nytt partnerskap knyttet til Horizon Europe: Safe and Sustainable Food Systems for People, Planet and Climate.

  • I strategien pekes det også på hvordan EU kan bidra globalt, eksempelvis gjennom å knytte krav til dyrevelferd, bruk av plantevernmidler og antibiotika i fremtidige handelsavtaler.

Kilde: NHO Mat og Drikke

Annonse
Annonse

EUs «farm to fork»

Her er noen hovedpunkter fra EUs nye matstrategi:

  • Investeringer i forskning, innovasjon og industrielle prosesser som bidrar til at bærekraftig og klimavennlig mat- og drikkeproduksjon blir et fortrinn for europeisk mat- og drikkenæring.

  • Større satsing på sirkulær bioøkonomi. Det vil bli lagt frem tiltak for å få fart på utviklingen og oppskaleringen av produksjon av biobasert gjødsel, proteinbasert dyrefôr, energi, kjemikaler, mv.

  • Smartere bruk av gjødselprodukter og redusert tap av næringsstoffer i landbruket med 50 prosent innen 2030, noe som anslås vil bidra til å redusere bruken av nitrogen og fosfor med 20 prosent i 2030.

  • Kjøttproduksjon med lavest mulig CO2-intensitet, samt utvikling av plante-, bio- og biproduktbaserte alternativer til importert fôr.

  • Styrking av økologisk landbruk, med mål om at 25 prosent av EUs jordbruksareal skal drives økologisk innen 2030.

  • Bidra til bedre folkehelse gjennom å styrke informasjonen til forbruker om sunn og bærekraftig mat, blant annet via felles merkeordninger i Europa.

  • Reduksjon av matsvinn. Videreføre arbeidet med å forbedre bærekraften knyttet til emballasje.

  • Det vil bli fordelt 10 milliarder euro (mer enn 100 milliarder norske kroner) i Horizon Europe for å styrke forskningen knyttet til mat, bioøkonomi, landbruk og sjømat. I tillegg foreslås et nytt partnerskap knyttet til Horizon Europe: Safe and Sustainable Food Systems for People, Planet and Climate.

  • I strategien pekes det også på hvordan EU kan bidra globalt, eksempelvis gjennom å knytte krav til dyrevelferd, bruk av plantevernmidler og antibiotika i fremtidige handelsavtaler.

Kilde: NHO Mat og Drikke