Annonse
Klimakur 2030 kan få dramatiske konsekvenser for norsk kjøttproduksjonen. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
Klimakur 2030 kan få dramatiske konsekvenser for norsk kjøttproduksjonen.    Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
Klimakur 2030

Mindre kjøtt skal ta over halvparten av klimakuttene i jordbruket

På oppdrag fra regjeringen la i dag Miljødirektoratet, Statens vegvesen, Kystverket, Landbruksdirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat og Enova fram utredningen Klimakur 2030. Rapporten skal være det faglige underlaget for regjeringens stortingsmelding for hvordan den skal nå sine utslippsmål for 2030. Meldingen kommer senere i år.

Store utslippskutt vil kunne medføre omfattende endringer i jordbruket

Her er hovedtallene i Klimakur 2030, som ble lagt fram i fredag. Samlet kutt er foreslått til i overkant av 40 millioner CO2-ekvivalenter i perioden 2021-2030.

Jordbruket skal ta en åttendedel av Norges klimakutt fram mot 2030. Illustrasjon: Klimakur 2030.

Jordbruket skal ta en åttendedel av Norges klimakutt fram mot 2030. Illustrasjon: Klimakur 2030.

LES HELE RAPPORTEN | Klimakur 2030

Matsvinn og kostholdsendringer

Klimakur 2030 oppsummert for jordbrukets del:

  • Beste muligheter for kutt ligger i kostholdsendring og mindre matsvinn. «Kostholdstiltaket går ut på at vi gradvis spiser mindre rødt kjøtt og mer plantebasert kost og fisk, i tråd med Helsedirektoratets kostråd.»

  • «Kostholdstiltaket vil, dersom det gjennomføres som beskrevet her, føre til reduksjon i norsk

  • husdyrproduksjon, og dermed redusert sysselsetting.»

  • «En avgift på rødt kjøtt vil ha noe effekt på konsumet, men effekten begrenses av flere faktorer som blant annet risiko for økt grensehandel. Det er behov for mer kunnskap før en kan anslå klimaeffekten av en slik avgift.»

Tiltak i jordbruket som bokføres i jordbrukssektoren i utslippsregnskapet per i dag. Diverse gjødseltiltak er summen av fire gjødseltiltak. Illustrasjon: Klimakur 2030

Tiltak i jordbruket som bokføres i jordbrukssektoren i utslippsregnskapet per i dag. Diverse gjødseltiltak er summen av fire gjødseltiltak. Illustrasjon: Klimakur 2030

 

– Store utslippskutt vil kunne medføre omfattende endringer i jordbruket. Som utredningen peker på, er det behov for mer forskning for å forbedre dyrking og lagring utenom de tradisjonelle sesongene, og utvikling av nye produkter basert på norske planter, sier administrerende direktør Jørn Rolfsen i Landbruksdirektoratet i en pressemelding.

Rapporten Klimakur 2030 ble overrakt klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn i Oslo fredag. Fra venstre: Vegdirektør Ingrid Gahl Hovland, avdelingsdirektør i Landbruksdirektoratet Geir Grønningsæter, miljødirektør Ellen Hambro, avdelingsdirektør i NVE A
Rapporten Klimakur 2030 ble overrakt klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn i Oslo fredag. Fra venstre: Vegdirektør Ingrid Gahl Hovland, avdelingsdirektør i Landbruksdirektoratet Geir Grønningsæter, miljødirektør Ellen Hambro, avdelingsdirektør i NVE Anna Vera Skriverhaug, avdelingsdirektør i Kystverket Sven Martin Tønnessen. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix

Blant de billigere kuttene

Rapportene peker også på at de største foreslåtte klimakuttene i jordbruket er blant de billigste, målt per tonn C02:

  • Overgang fra rødt kjøtt til plantebasert kost og fisk: Mindre enn 500 kroner per tonn

  • Redusert matsvinn: Mindre enn 500 kr/tonn

  • Stans i nydyrking av myr: Mindre enn 500 kr/tonn

Gjødseltiltakene er vesentlig mer kostnadskrevende:

  • Husdyrgjødsel til biogass: Mer enn 1.500 kr/tonn

  • Diverse gjødseltiltak: Mer enn 1.500 kr/tonn

Forbrukerne betaler

Rapporten legger ikke skjul på at kostholdsendringer koster penger, i perioden 2021-2030 er det anslått at de privatøkonomiske kostnadene øker med 4 milliarder 2019-kroner.  

«De privatøkonomiske kostnadene for husholdningene øker betydelig ved overgang til et kosthold med mindre forbruk av rødt kjøtt og mer plantebasert kost (korn, potet, frukt, grønt, erter og nøtter) og fisk. Helsegevinster er da ikke regnet med.»

Helsedirektoratet peker i tillegg på «at det er lite gunstig for oppnåelse av kostrådene at konsumprisindeksen har økt betydelig mer for fisk enn for kjøtt de siste ti årene (19 prosent økning for fisk og sjømat sammenlignet med 1 prosent økning for kjøtt fra 2015 til 2018)

Sp: Norsk kjøtt er ikke problemet

Senterpartiet er bekymret for at klimadebatten igjen skal dreie seg om kjøttforbruk.

– Det er ikke mindre kjøttforbruk som vil redde kloden. Det vi må være bevisste på, er å spise norsk kjøtt. Det kommer for lite fram i rapporten, sier Senterpartiets energipolitiske talsperson.

Hun mener rapporten også har andre mangler, som tiltak for tungtransporten.

– Dette er en av de største kildene til klimautslipp, sier Borch og trekker fram en av Sps gamle kampsaker, nemlig et eget CO2-fond for tungtransporten som kan gjøre omstilling mer attraktivt.

Klimakur 2030

  • For å begrense den globale temperaturstigningen i tråd med Parisavtalen må store kutt i utslipp av klimagasser gjennomføres før 2030.

  • I Klimakur 2030-oppdraget har regjeringen bedt Miljødirektoratet, Statens vegvesen, Kystverket, Landbruksdirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat og Enova utrede hvilke tiltak som kan kutte Norges ikke-kvotepliktige utslipp 50 prosent innen 2030, samt å vurdere mulige politiske virkemidler for å få på plass tiltakene.

  • I juni skal Statistisk sentralbyrå (SSB) levere en makroøkonomisk analyse av de samlede kostnadene ved 50 prosent utslippskutt.

  • Klimakur 2030 skal nå ut på høring.

 

Annonse
Annonse