Annonse
Hans Kjetil Bjørnøy (til venstre) og Herman Lange Johnsen i Landbruksdirektoratet presenterte 4. mars nøkkeltallene for norske landbruksvarer. Foto: Arne Kongsnes
Hans Kjetil Bjørnøy (til venstre) og Herman Lange Johnsen i Landbruksdirektoratet presenterte 4. mars nøkkeltallene for norske landbruksvarer. Foto: Arne Kongsnes  

Lønnsom eksport krever nye produkter

Det er en av konklusjonene fra Landbruksdirektoratet, som i dag presenterte to sentrale rapporter, som også er et viktig faktagrunnlag for Landbruks- og matdepartementet foran de kommende jordbruksforhandlingene:  

Import: 70,9 milliarder kroner

70,9 milliarder kroner er 6,6 prosent mer enn i 2019. Landbruksdirektorat har beregnet at en tredel av dette skyldes en svekket norsk krone. Råvarer til fiskefôr er den klart største kategorien.

Anslått fordeling på import av jordbruksvarer i 2019 målt i verdi med framheving av utvalgte store grupper. Kilde: SSBs utenrikshandelsstatistikk og Landbruksdirektoratet  

– Store deler av importen er styrt gjennom internasjonalt avtaleverk eller nasjonale tollnedsettelser for å supplere det norske markedet, sier seksjonssjef Harald Moksnes Weie i Landbruksdirektoratet.

Omtrent halvparten av importen skjer tollfritt på grunnlag av forpliktelser gjennom WTO-avtalen eller på grunnlag av stortingsvedtak. I all hovedsak gjelder dette varer som ikke produseres i Norge. Kaffe og avokado er to eksempler.

Direktoratet opplyser at omtrent 30 prosent av den totale importen av landbruksvarer i 2019 var import av såkalte RÅK-varer, det vil si industrielt bearbeidede varer som sjokolade og iskrem. Norsk næringsmiddelindustri er konkurranseutsatt gjennom import av slike bearbeidede landbruksvarer til reduserte tollsatser.

Dette er de tre landene Norge importerte mest jordbruksprodukter fra i 2019, målt i kroner:

  • Sverige: 6.091 millioner kroner, 345.771 tonn

  • Danmark: 5.937 millioner, 455.839 tonn

  • Nederland: 5.375 millioner, 232.988 tonn

Eksport: 12,4 milliarder kroner

Eksportøkningen er på 11 prosent fra 2018. Meieriprodukter er største kategori med 742 millioner kroner, der ost dominerer med 541 millioner kroner. Bakervarer utgjorde 500 millioner kroner, her har knekkebrød vist en eventyrlig vekst fra rundt 15 millioner årlig i årene 2012-2014, til hele 205 millioner kroner i 2019. Rundt halvparten av knekkebrødeksporten går til USA.

Dette er de tre landene Norge eksporterte mest jordbruksprodukter til i 2019, målt i kroner:

  • Sverige: 2.005 millioner kroner, 310.432 tonn

  • Danmark: 1.735 millioner, 234.147 tonn

  • Storbritannia: 1.526 millioner, 116.899 tonn

Eksportstøtten forsvinner

Fra 2021 er det ikke lenger lov til å eksportere landbruksvarer med eksportstøtte. Jarlsberg er et velkjent eksempel. Dermed skal 40 millioner liter melk skal ut av markedet med virkning fra 2021.

Reduksjonen skjer gjennom et ekstraordinært oppkjøp av melkekvoter.

– Bøndene må nå produsere mindre melk og får lavere inntekt. I tillegg må de bidra økonomisk ved å kjøpe ut melkekvoter fra markedet gjennom omsetningsavgiften. Norsk landbruk og næringsmiddelindustri må utvikle nye produkter, og videreutvikle eksisterende, dersom lønnsom eksport skal bli mulig, forklarer Harald Moksnes Weie.

Annonse
Annonse