Nyheter

Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag kaller «Landbrukets klimaplan» en milepæl. Kraftige kutt i kjøttproduksjonen er ikke en del av oppskriften.

Landbrukets alternative klimakur

Landbruksnæringen står samlet bak rapporten som går en helt annen vei enn ekspertene bak statlige «Klimakur 2030» legger opp til.

Publisert Sist oppdatert

«Landbrukets klimaplan 2021-2030» ble vedtatt av representantskapet i Norges Bondelag i dag. Det er en oppfølging av klimaavtalen mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og regjeringen som ble inngått i juni 2019. Planen er overlevert landbruks- og matminister Olaug Bollestad og klimaminister Sveinung Rotevatn.

Bondelaget: – Milepæl

– Dette er en viktig milepæl for norske bønder, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.

En hel næring står samlet om planen som viser hvordan landbruket skal kutte klimagassutslipp og øke opptaket av karbon fra 2021–2030.

LAST NED | Her kan du lese hele «Landbrukets klimaplan 2021-2030»

Styrke landbruket, ikke redusere

Landbrukets klimaplan viser til at det er mulig å oppnå jordbrukets klimaforpliktelse uten å redusere bruken av norsk matjord, svekke bosetting i distriktene eller å redusere antall kyr, sau og geiter på norske beiter. Utgangspunktet er gården og de tiltakene bonden gjennomfører. Det er stor variasjon i gårdsbruk i Norge og derfor er utgangspunktet ulikt for hvilke klimaløsninger som passer for driften.

– Landbrukets klimaplan er en helt annen retning for å få ned utslippene enn det som ble presentert i Klimakur 2030. Dagens koronasituasjon er en kraftig vekker om at redusert matproduksjon i realiteten er en kur for å svekke norsk matberedskap. Det vil gå hardt ut over et landbruk i hele landet, sier Bartnes.

Lite skiller i tall

Landbrukets egen plan skal kutte 5,0 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Klimakur 2030 foreslo at landbrukets bidrag skulle være 5,1 millioner tonn. Forskjellen er altså ikke mer enn 100.000 tonn.

Foto Tiltak i jordbruket som bokføres i jordbrukssektoren i utslippsregnskapet per i dag. Diverse gjødseltiltak er summen av fire gjødseltiltak. Illustrasjon: Klimakur 2030

Virkemidlene i Klimakur 2030 er den store forskjellen, ikke minst gjelder det effekten av redusert kjøttforbruk:

Beste muligheter for kutt ligger i kostholdsendring og mindre matsvinn. «Kostholdstiltaket går ut på at vi gradvis spiser mindre rødt kjøtt og mer plantebasert kost og fisk, i tråd med Helsedirektoratets kostråd.»

«Kostholdstiltaket vil, dersom det gjennomføres som beskrevet her, føre til reduksjon i norsk husdyrproduksjon, og dermed redusert sysselsetting.»

Foto Tiltak i jordbruket som bokføres i jordbrukssektoren i utslippsregnskapet per i dag. Diverse gjødseltiltak er summen av fire gjødseltiltak. Illustrasjon: Klimakur 2030

LES MER | Mindre kjøtt skal ta over halvparten av klimakuttene i jordbruket

– Vår plan peker på åtte satsningsområder med klimakalkulator og klimarådgiving, fôring og avl, fossilfri maskinpark og oppvarming, bruk av husdyrgjødsel i industrielle biogassanlegg, bruk av jorda som karbonfanger og ny teknologi, sier Bartnes i Bondelaget.

Powered by Labrador CMS