Felleskjøpet vil sikre kraftfôrimporten for å opprettholde norsk kjøttproduksjon

Med de nye restriksjonene på norskegrensa kommer utfordringer for helt essensielle varer for norsk landbruk. Ifølge Klassekampen oppga Landbruksdirektoratet at 52 prosent av kraftfôrråvarene og 61 prosent av matkornet ble importert i fjor, etter uåret 2018, fra flere forskjellige land.

I rapporten «Omverdenen til norsk landbruk og matindustri» heter det:

«Norge importerer vanligvis mest korn og kraftfôrråvarer fra de andre nordiske landene, Russland, Tyskland, Polen, Litauen og Latvia. Ekstremtørken i 2018 rammet også landene nær Norge, og gjorde at vi i større grad måtte importere fra land lenger unna, som Kasakhstan og Ukraina.»

LES MER | Koronaviruset kan stoppe import av mat

Jobber på spreng

Felleskjøpet har mottaks- og forsyningsplikt som markedsregulator for korn og kraftfôr.

– Vi jobber på spreng for å opprettholde produksjonen i den situasjonen vi er i, sier kommunikasjonssjef Thomas Skjennald.

Han sier de er leveransedyktig på kraftfôr og oppfordrer bøndene til ikke å hamstre, men bestille som normalt.

Landbruksdirektoratet sier også at vareflyten går som normalt, med «enkelte utfordringer på importsida».

Kan halvere produksjonen

I en tenkt situasjon hvor importen av kraftfôringredienser stopper opp, kan halvparten av all norsk kjøttproduksjon rammes.

Det framgår av rapporten «Matproduksjon på norske arealressursar med og utan import av fôrråvarer» (2014) fra Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio), som er blitt oppdatert med dagens tall.

– En som driver med drøvtyggere kan bruke gress, men hvis ikke kylling og svin får kraftfôr blir det raskt prekært, sier Skjennald.

Ifølge rapporten vil det medføre full stans i kyllingproduksjon og 70 prosent reduksjon i svineproduksjon – totalt 50 prosent av all norsk kjøttproduksjon.

LES MER | Importerte jordbruksvarer for 71 milliarder kroner i 2019