Annonse
Anne-Grete Haugen er daglig leder i Matvett.  Sammen med standardiseringsorganisasjonen GS1 Norway oppfordrer Matvett matindustrien til å satse på ny merketeknologi.
Anne-Grete Haugen er daglig leder i Matvett.  Sammen med standardiseringsorganisasjonen GS1 Norway oppfordrer Matvett matindustrien til å satse på ny merketeknologi.  

– Felles produktmerking vil kutte matsvinnet

Det forteller daglig leder Anne-Grete Haugen i Matvett, mat- og serveringsbransjens selskap for å forebygge og redusere matsvinn i Norge.

Matsvinn er et omfattende problem på verdensbasis, og bare i Norge kaster vi årlig over 390.000 tonn mat anslått til en verdi av rundt 22 milliarder kroner.

Matsvinnet oppstår i hele verdikjeden, fra produksjonsleddet via forhandler og ut til forbruker. Mens matbransjen står for rundt en tredjedel av det kartlagte matsvinnet, er det forbrukeren som kaster mest mat i Norge: I gjennomsnitt går det årlig rundt 42 kilo mat i søppeldunken per nordmann.

Ny teknologi

Daglig leder Anne-Grete Haugen jobber aktivt med bransje, myndigheter og forskningsmiljøer for å gjøre det enklere for alle bransjeaktører å kaste mindre mat. Hun mener det stadig blir viktigere å ta i bruk teknologi i kampen mot matsvinnet i Norge.

– Det åpner seg nå en ny verden der man i stadig større grad kan bruke teknologi både i matindustri og dagligvare for å senke matsvinnet. Vi i Matvett heier på nye løsninger og innovasjoner som kan bidra til dette, men skal vi lykkes må bransjen marsjere i takt, sier Haugen.

Mer enn «vanlig» strekkode

2D-koder som kan trykkes på produktforpakning, for eksempel en QR-kode, kan inneholde langt mer informasjon enn en «vanlig» strekkode.

Produktinformasjon som holdbarhetsdato, ingredienser, allergener, oppskrifter m.m. som kan samles og leses av i en QR kode, vil gi mange fordeler som direkte kan lede til mindre matsvinn, forteller ansvarlig for matprodukter hos standardiseringsorganisasjonen GS1 Norway, Renate Arntsen.

– Enkelte internasjonale testprosjekter med 2D-koder blir gjennomført blant annet av kjedene Iper La Grande i Italia og Woolworths i Australia. Hos Iper La Grande benyttes algoritmer som kalkulerer utsalgspris basert på beholdning, omløpshastighet, holdbarhetsdato og salgsdag. Prosjektet viser at dersom flere priser er tilgjengelig på hyllen, foretrekker kunden å kjøpe rabatterte varer med kortere holdbarhetsdato. Kjeden kan så langt vise til at matsvinnet er redusert med 39 prosent, sier Arntsen.

Frisk mat kastes

«Utgått på dato» er ansett som en av de viktigste årsakene til at det kastes mat i hele forsyningskjeden. Holdbarhetsdatoen er derfor et viktig satsingsområde for Matvett.

–  Med dynamisk prising av produkter forhindrer man at mat havner i avfallsdunken. Koden vil også kunne gi enkel tilgang til informasjon om holdbarhet, som «slik finner du ut om kyllingen er frisk», noe som også bidrar til at mat spises og ikke kastes, sier Anne-Grete Haugen.

Krever investeringer

Å ta i bruk teknologi som 2D-koder innebærer investeringer for flere ledd i bransjen. Dette handler blant annet om fysisk merking og merkeutstyr hos leverandør, samt kassesystemer og digitale lesere hos matkjedene.

– Innføring av en felles 2D teknologi vil kreve investeringer både i leverandør- og forhandlerleddet. Vi må ikke glemme at det fortsatt er økonomiske resultater som driver bransjen fremover, noe som betyr at innføring av ny teknologi totalt sett må gi gevinst, sier Haugen.

Halvering innen 2030

I 2017 stilte en betydelig andel av matbransjeaktørene og fem norske departementer seg bak «Bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn». Avtalen har som ambisjon å halvere matsvinnet i matbransjen innen 2030 – i tråd med FNs bærekraftsmål 12-3.

– Skal vi oppnå vårt halveringsmål for matsvinn i bransjen, trenger vi gode styringsverktøy vi kan innføre i felleskap – og senere samarbeide om. Bransjestandarder er viktige for å forhindre at store mengder mat blir kastet og at ressurser går tapt i matbransjen i årene som kommer, sier Anne-Grete Haugen i Matvett.

 

 

Annonse
Annonse