Annonse
Leder Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag. Foto: Håvard Zeiner
Leder Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag.    Foto: Håvard Zeiner

Bondelaget: – Miljødirektoratet utelater konsekvensene av kjøttkutt


Meld deg på nyhetsbrev fra Matindustrien

E-post:


 

Hvilke klimatiltak bør Norge gjøre for å nå utslippsmålene? Det kan du selv vurdere i Miljødirektoratets nye nettjeneste, «Mulige tiltak i Norge».

Forbruker fortjener å få vite at det å redusere norsk husdyrhold har negative samfunnseffekter

Her kan forbrukerne selv velge tiltakene de mener er best egnet for å få målet om 50 prosent kutt i ikke-kvotepliktige utslipp i 2030.

Det såkalte kostholdstiltaket i Klimakur 2030 er omstridt. Faksimile fra Miljødirektoratets nettside for «Mulige klimatiltak i Norge».
Det såkalte kostholdstiltaket i Klimakur 2030 er omstridt. Faksimile fra Miljødirektoratets nettside for «Mulige klimatiltak i Norge».   

Matindustrien omtalte tjenesten, som er basert på ekspertutredningen Klimakur 2030, i forrige uke.

Ufullstendig kunnskap

Leder Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag mener tjenesten kan være et godt virkemiddel for å øke kunnskapen om hvordan klimagassutslipp kan reduseres.

– Da er det helt essensielt at kunnskapen er fullstendig. Det er ikke tilfelle når det gjelder tiltaket om redusert kjøttforbruk. I omtalen av de samfunnsøkonomiske konsekvensene står det ingenting om at tiltaket betyr at 10 prosent av norsk matjord går ut av drift og at 6.300 arbeidsplasser faller bort i jordbruket. Tap av arbeidsplasser i matindustrien og tilknytta servicenæringer kommer i tillegg. Kunnskapsgrunnlaget i Klimakur er i tillegg svært mangelfullt når det gjelder å tallfeste andre økonomiske konsekvenser, som tap av kulturlandskap, og får sterk kritikk av mange parter i høringen av Klimakur 2030. Forbruker fortjener å få vite at det å redusere norsk husdyrhold har negative samfunnseffekter, sier Bartnes til Matindustrien.

Ingen motsetning til mer grønt

Bondelagslederen peker også på at ordlyden i omtalen av tiltaket legger også opp til at reduksjonen i kjøttforbruket kan erstattes av økt planteproduksjon.

– Planteproduksjonen kan økes litt, men det vil på ingen måte kunne erstatte all reduksjon i kjøttproduksjonen og minst 10 prosent av norsk matjord vil gå ut av drift. Det er heller ingen motsetning mellom dagens husdyrhold og en satsing på mer planteproduksjon – frukt, grønt, bær og potet, som Bondelaget vil fortsette. 

LES MER | Landbrukets alternative klimakur

Ikke i nærmeste fremtid

Miljødirektoratet opplyser at nettsidene senere vil gi informasjon om flere klimatiltak, også for reduksjon i kvotepliktige utslipp av klimagasser.

– Det vil antagelig ikke være aktuelt å legge inn nye tiltak for reduksjon av ikke-kvotepliktige utslipp i nærmeste fremtid. Vi vil se litt hvordan sidene fungerer før vi gjør endringer, opplyser Miljødirektoratet i en e-post til Matindustrien.

Direktoratet påpeker også at tiltakene som ligger på sidene per i dag, tiltakene fra Klimakur 2030, er justert mot hverandre, slik at de ikke skal overlappe og dermed kunne summeres opp:

«Vi har også justert tiltakene slik at de ikke skal overlappe med det som allerede er tatt inn i referansebanen (framskrivingene.) Det vil derfor være en større jobb å legge inn flere tiltak for ikke-kvotepliktige utslipp og få alle regnestykkene til å gå opp. En del av tiltakene i klimaplanen til landbruket reduserer utslipp som ikke bokføres i utslippsregnskapet i dag og kan dermed heller ikke visualiseres slik nettsidene legger opp til, siden de ikke forholder seg til den referansebanen som ligger til grunn. Når det på et tidspunkt blir aktuelt med en større revidering av sidene, vil vi vurdere å ta inn flere tiltak», skriver Miljødirektoratet.

Og:       

«For kvotepliktige utslipp ligger det ingen tiltak inne, og det vil derfor kunne være lettere å legge inn noen nye tiltak der. Det er vanskelig å spå akkurat når dette vil komme inn, men kanskje til høsten eller neste år.»

Dialog med myndighetene

Lars Petter Bartnes opplyser at Bondelaget er dialog med myndighetene, også Miljødirektoratet, for å øke kunnskapen om Landbrukets klimaplan.

– Flere av tiltakene som ligger inne i nettjenesten er også en del av Landbrukets klimaplan. Vi mener det er relevant å ta inn andre tiltak fordi de faktisk kan gi en reduksjon av klimagassutslipp, og det er det viktig å få fram. Det er en jobb å gjøre for å få flere tiltak som bonden kan gjennomføre inn i det offisielle regnskapet, her må også myndighetene bidra, sier Bartnes.

 

Annonse
Annonse