Annonse
NHO-sjef Ole Erik Almlid og Hans Geelmuyden i Geelmuyden Kiese fortalte eller to vidmed hvert sitt utgangspunkt vidt forskjellige historier om næringsmiddelindustrien. Foto: Arne Kongsnes
NHO-sjef Ole Erik Almlid og Hans Geelmuyden i Geelmuyden Kiese fortalte med hvert sitt utgangspunkt vidt forskjellige historier om næringsmiddelindustrien.    Foto: Arne Kongsnes
Næringsmiddeldagene

Kampen om matbudskapet

Både NHO-sjef Ole Erik Almlid og Hans Geelmuyden, seniorpartner og sjef i Geelmuyden Kiese, gjestet Teknologisk Matforums Næringsmiddeldagene som foredragsholdere fredag formiddag.

Dere kan ikke fortsette å kommunisere med vakre kyr i Gudbrandsdalen

– Dere må overta historiefortellingen og bake samfunnsansvar inn i den. Dere må kommunisere helt annerledes enn i dag, sier Geelmuyden, som var invitert for å snakke om «Hvordan lære av bloggerne og spre faktabasert informasjon fra næringsmiddelindustrien?»

Almlids tema var «Fake news? Eller kan virkelig teknologi, digitalisering og automatisering bidra til det grønne skiftet?»

– Norske bedrifter er langt foran politikerne i klimaspørsmålene. Dere er Norges største fastlandsnæring med 50.000 ansatte, dere er ufattelig viktige, sier Almlid.

Meninger om makt og mangt

Niels Christian Geelmuyden er yngste bror av Hans. Lillebrorens bok «Sannheten på bordet» har passert 30.000 i opplag. Legg til Gunhild Stordalens EAT, så har du to eksempler på det Hans Geelmuyden kaller «de irrasjonelles overbevisende problembeskrivelse».

LES MER | EAT: – Norge opphengt i 14 gram kjøtt daglig

Gilde og Norturas annonse etter NRK Brennpunkts grisedokumentar i fjor mener Hans Geelmuyden er et skrekkeksempel på bransjens manglende kommunikasjonsferdigheter.  

– De har i mange sammenhenger har mer makt enn de rasjonelle og de har tatt over kommunikasjonen i deres bransje, sier han til de nærmere 200 tilhørerne fra næringsmiddelindustrien.

Hans Geelmuyden beskriver seg selv som en som «har flyttet makt i 29 år», og definerer makt som evnen til å få viljen sin.

– Dere får i stadig mindre grad viljen deres. Unge slutter å drikke melk, spise kjøtt og er opptatt av bærekraft. Mat blir «feel bad». Da kan dere ikke fortsette å kommunisere med vakre kyr i Gudbrandsdalen.

I hans familie finnes det ingen under 30 år som ikke er vegetarianer eller veganer.

Kommunikasjons- og PR-nestoren mener næringsmiddelindustrien er altfor opptatt av produkt- og markedskommunikasjon, mens slaget står innenfor verdi- og samfunnskommunikasjon.

Offeret: den norske bonde

I arbeidet med Geelmuyden Kieses kunder bruker Hans Geelmuyden en modell for rolleforståelse, oppdelt i opprører, helt, monster, ekspert og offer.

– Offerhistorien – det er den norske bonden, sier han og mener at enten det er for mye eller for lite av sol eller regn, så går det «til helvete uten at bonden trenger å ta ansvar».

– Og uansett kommer ulven og spiser sauene til kvelds, sier han – og ja, han erkjenner at han er litt generell.

Bra med kjedelig statsbudsjett

Det må være lov å drive næring på naturressurser

Tilbake til NHO-sjef Ole Erik Almlid, innom før han skulle hilse Erna Solbergs nye regjering velkommen på slottsplassen. Hilsenen hans var nok også representativ for næringsmiddelindustrien:

– Det må være lov å drive næring på naturressurser.

Almlid ønsker seg flere kjedelige statsbudsjetter, siste utgave omtaler han som «ufattelig grå og kjedelig».

– Det er vi glad for. Vi trenger forutsigbarhet, vi investerer i et 30-årspektivspektiv. Skatt- og avgiftspolitikk er dritkjedelig, men veldig viktig.

Senere i år kommer NHOs veikart for framtidens næringsliv.

– Vi må skape 800.000 nye jobber fram til 2050 for å opprettholde det samfunnet vi har i dag, sier Almlid.

Bedriftene går foran

Han mener norske bedrifter er langt foran politikerne i klimaspørsmålene og ga en rekke eksempler fra næringsmiddelindustrien. Her er to:

Næringsklyngen Kviamarka på Jæren, der Miljøgartneriet ­– blant annet ved hjelp av spillvarme fra Nortura, Tine Meieriet og Den Stolte Hane – produserer tre ganger så effektivt som før.

Oppdrettsnæringens utfordring er fôret. Almlid viser blant annet til den ferske NMBU-rapporten «Biobasert verdiskaping – framtidsperspektiver».

– Proteiner fra norske tømmerstokker kan bli fôr for oppdrettsnæringen. Det kan bli en helt ny eksportnæring, sier Almlid, som også fortalte historien om da Erna Solberg spurte den polske presidenten om hva han trodde Polen importerte mest av fra Norge. Svaret overrasket nok:

– Grisesæd fra Norsvin på Hamar, de eksporterer sæd for 2 milliarder årlig!

Annonse
Annonse