Annonse
Seniorforsker Antje Gonera i Nofima har ledet forskningsprogrammet InnoFood. Foto: Nofima
Seniorforsker Antje Gonera i Nofima har ledet forskningsprogrammet InnoFood.   Foto: Nofima

Ny kunnskapsbank skal gi bedre innovasjon

Hva skal til for å lykkes med bærekraftig innovasjon i matnæringene? Dette spørsmålet har Nofima-forskerne i det strategiske programmet InnoFood stilt seg. Hovedmålet i InnoFood er å bidra til økt og bærekraftig vekst i matproduserende næringer gjennom økt innovasjonsevne i matsystemet.

Seminarrunde

Torsdag 4. mars deler Nofima kostnadsfritt næringsnyttige forskningsresultater rundt bruken av blant annet av design thinking i forskningsprosjekter, entreprenøriell innovasjon, åpen innovasjon i norsk matnæring og novel food.

Dette er det første seminaret i seminarrunden for de fire nylig avsluttende strategiske programmene.

– Vi vet at det er lettere å lykkes hvis man involverer forbrukerne tidlig og i flere steg i innovasjonsprosessen. Det trengs verktøy som sikrer dette. I Nofima har vi bygget en kunnskapsplattform basert på designdrevet innovasjon, og kan gi anbefalinger for bedre samarbeid og for hvordan man kan lykkes med å øke brukersentreringen, forteller seniorforsker Antje Gonera i Nofima, som leder programmet InnoFood.

Bollestad: – Viktig grunnlag

Det er nybrottsarbeid forskerne med Gonera i spissen er i gang med, og de kan vise til oppløftende resultater fra flere samarbeidsprosjekt mellom forskning og næringsliv.

– Godt samarbeid mellom forskning og næringsliv og god involvering av brukerne er veldig viktig for å kunne utvikle produkter og tjenester som folk vil ha og kan bruke. Kunnskapen Nofima har utviklet gjennom InnoFood legger et viktig grunnlag for matnyttige innovasjoner, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad.  

Nye tenkemåter, nye muligheter

– Vi har identifisert forskjellene mellom å tilrettelegge for innovasjon i akademisk og i forretningsmessig sammenheng. I samarbeidsprosjekt har vi jobbet med for eksempel å utvikle sunne og fristende matretter til hjemmeboende eldre, plantebaserte produkter og ingredienser eller løsninger som sikrer bedre kjøkkenhygiene, sier Antje Gonera.

Nå skal Nofima-forskerne i gang med et samarbeidsprosjekt ledet av COOR, der målet er å utnytte og styrke kantiner som innovasjonsarena og endringspådriver for et mer plantebasert og bærekraftig kosthold for den norske befolkningen.

Et annet prosjekt i startgropen er i samarbeid med NoIsolation. Her er det snakk om digital skjermløsning mot ensomhet hos eldre, og hvordan man knytter maten til en slik løsning.

Nyttige lokalmatprodusenter

Det er atskillige suksessrike lokalmatprodusenter i Norge, og tilgang til kunnskap via Kompetansenettverket for lokalmat har vært svært viktig for majoriteten av disse.

I InnoFood har forskerne undersøkt både hva som skal til for at lokalmatprodusenter lykkes og hvilken rolle lokalmatprodusenter spiller for innovasjon i hele den norske matnæringen.

– Vi har kartlagt at det å delta i et formelt læringsnettverk, som kompetansenettverk lokalmat, bidrar til både kunnskapsheving, fellesskapsfølelse og praktisk læring. Alt dette er viktig for å lykkes som en lokal matprodusent, forteller Stine Alm Hersleth.

Hun tar sin doktorgrad på temaet entreprenørskap og innovasjon i små matbedrifter.

Du kan lese mer om resultatene fra denne forskningen i heftet: Slik kan lokalmatprodusenter lykkes.

Alm Hersleth har også sett på markedsføringspraksisen hos norske lokalmatprodusenter. Tradisjonell markedsføring blir fort kostbart og tidkrevende for små produsenter, som ofte bruker seg selv som person og egne ressurser for å gjøre seg synlig i markedet. Mye handler også om å være på rett sted til rett tid og å utnytte mulighetene som oppstår.  

– Vi har sett at lokalmatprodusenter med gården som hovedressurs i større grad bruker lokale kontakter i sin markedsføringspraksis mens de med erfaring og nettverk utenfor gården utnytter sine regionale og nasjonale kontakter til å åpne opp markedet, forklarer Stine.

Regelverk for ny mat

– Det å godkjenne nye typer mat, altså i EU Novel Food Regulation, har vært byråkratisert og regulert gjennom de siste 23 årene i Europa. Dette regelverket, med stor åpenhet og begrensede muligheter for beskyttelse, har påvirket innovasjon og radikal produktutvikling for matindustrien, sier Sveinung Grimsby.

I sin doktorgrad har han kartlagt hvordan dette regelverket fungerer og påvirker innovasjonsprosesser og samarbeid mellom aktører. Han påpeker at det er viktig å etablere IPR-strategier med tanke på hemmelighold, patenter og godkjente helsepåstander.

 

 

 

Annonse
Annonse