Annonse
Østfoldforskning har studert hvilke sosiale indikatorer i næringsmiddelindustrien som kan gi grunnlag for nye tiltak for forbedringer med utgangspunkt i FNs bærekraftsmål. Foto: iStock
Østfoldforskning har studert hvilke sosiale indikatorer i næringsmiddelindustrien som kan gi grunnlag for nye tiltak for forbedringer med utgangspunkt i FNs bærekraftsmål.  Foto: iStock  
Forskning

Sosial bærekraft i næringsmiddelindustrien


Meld deg på nyhetsbrev fra Matindustrien

E-post:


 

 

 

Artikkelforfatterne fra Østfoldforskning: Clara Valente, Hanne Møller, Erik Svanes, Mafalda Silva og Simon Saxegård

Bærekraftbegrepet omfatter ikke bare miljø, men også sosial bærekraft. Sosial bærekraft handler om å sikre at alle mennesker et godt og rettferdig livsgrunnlag.

Hvis det avdekkes uholdbare arbeidsforhold i en del av verdikjeden for et produkt, kan dette ha stor betydning for omdømmet til bedriften som markedsfører produktet. Slike negative forhold er det mange av i utviklingsland, men det finnes også eksempler i Norge og disse utgjør en forretningsmessig risiko. Det er derfor i alles interesse å avdekke slike forhold så tidlig som mulig.

Kunnskap kan bidra til å gjøre norsk næringsmiddelindustri mer sosialt ­bærekraftig

Viktig med åpenhet

Det er imidlertid også verdifullt å kartlegge i hvilken grad bedriften eller andre aktører i verdikjeden bidrar positivt til sosial bærekraft. Derfor er det viktig med åpenhet og utveksling av informasjon mellom aktørene i verdikjedene for mat.

I Østfoldforskning jobber vi med dette temaet i mange prosjekter, blant annet iNOBox. I iNOBox-prosjektet vurderer vi hvordan innføring av nye, innovative teknologier for prosessering av produksjon av mat påvirker sosial bærekraft og om påvirkningen er positiv eller negativ.

Sosial livsløpsanalyse

Livsløpsanalyser (Life Cycle Assessment, LCA), er et godt redskap for å evaluere miljøpåvirkningen av matprodukter, men miljømetoden innbefatter ikke sosiale aspekter. Derfor er metoden sosial livsløpsanalyse (SLCA) utviklet.

Sosial livsløpsanalyse tar hensyn til sosiale forhold for alle aktører i en verdikjede tilsvarende som LCA for miljøpåvirkninger. Sosial livsløpsanalyse har som mål å vise både de negative og de positive sosiale virkningene igjennom hele verdikjeden og dette er et felt av økende interesse for matindustrien. For å fremskaffe informasjon om sosial bærekraft i norsk matindustri kan den anerkjente databasen PSILCA benyttes.

Denne databasen hjelper oss å finne ut sosiale «hot spots», det vil si hvilke områder i verdikjeden som har størst betydning for sosial bærekraft. Resultatene fra PSILCA er knyttet opp mot FNs bærekraftsmål for å vise til de bærekraftsindikatorene som har størst innflytelse på matindustrien i Norge.

Sosiale indikatorer for prosesseringsteknologi

Det er ikke tidligere gjennomført analyser av status for sosial bærekraft i matsektoren i Norge. Derfor startet vi med å gjennomføre en såkalt «hotspot»-analyse for å finne ut de potensielt viktigste sosiale utfordringene.

Basert på denne analysen fant vi at følgende tre mål var viktigst å oppnå for å sikre god sosial bærekraft i norsk matproduksjon:

  • Sikre sunne og trygge produkter

  • Sikre sunt arbeidsmiljø (helse og sikkerhet)

  • Forbedre sanitærdekning

Andre relevante mål er å sikre rettferdig lønnssystem, hindre sosial dumping (spesielt i forhold til arbeidsinnvandrere), og vise samfunnsansvar igjennom hele verdikjeden.

Mangler spesifikke data

En utfordring i vårt arbeid er mangel på spesifikke data fra norsk næringsmiddelindustri og andre aktører i verdikjedene. Bedrifter er vant til å kartlegge og rapportere klimagassutslipp, men ikke alle bedrifter har like god oversikt over de sosiale påvirkningene knyttet til sin bedriftsaktivitet.

I prosjektet knytter vi resultatene fra den sosiale livsløpsanalyse opp mot FNs bærekraftsmål. FNs bærekraftsmål er viktige nasjonale og internasjonale mål for en bærekraftig fremtid som i bunn og grunn drives frem på nasjonalt nivå, men hvor det er den enkelte bedrift og aktør som må iverksette tiltak for å oppnå bærekraftsmålene.

Ved å identifisere hot spots for utfordringene knyttet til norsk matindustri får vi en pekepinn på hvor de mest effektive tiltakene for å bidra til et bærekraftig samfunn kan iverksettes.

Det vil samtidig bidra til en målrettet bærekraftsprofil for den enkelte bedrift. I figuren har vi trukket frem de sosiale indikatorene som fikk utslag i den overordnede hot-spot-analysen og mulige tiltak for forbedringer foreslått av FNs bærekraftsmål.

I iNOBox skal vi gjennomføre mer spesifikke analyser for bedriftspartnere i prosjektet koblet opp mot nye teknologiløsninger. Målet vårt i iNOBox er å bidra til mer presise SLCA-funn for norsk matindustri og kartlegge de indirekte konsekvensene av å benytte ny teknologi i matindustrien.

Tiltakene nevnt over er bare et lite utvalg som vi i iNOBox har spesifikt rettet mot matindustrien.

Konklusjonen

Resultater fra SLCA koblet opp mot FNs bærekraftsmål kan gi konkrete innspill for å gjennomføre bærekraftstiltak som er viktigst for matindustrien og bidra til en effektiv bærekraftsprofil for den enkelte bedrift.

Det er stort behov for økt kunnskapsgrunnlag for sosiale utfordringer knyttet til norsk næringsmiddelindustri.

Kunnskap om mulige risikoer og positive virkninger på sosial bærekraft i næringsmiddelindustrien kan bidra til å gjøre norsk næringsmiddelindustri mer sosialt bærekraftig og styrke konkurranseevnen til den enkelte bedrift.

Denne fagartikkelen er også publisert i Matindustrien #3/2020. Her kan du bestille et gratis prøveabonnement som stanser automatisk.

 

Annonse
Annonse