Mer å hente på å oppsirkulere
Avfall og biprodukter skal ikke bare tas vare på – de skal bli mer verdt. Hvis du ikke kjenner til oppsirkulering allerede, er det på tide å lære seg ordet.
Det handler om maskiner og utstyr til matindustrien – men i år handlet det først og fremst om ressurser. Effektiv bruk av ressursene var hovedtemaet på spesialmessen Anuga Foodtec i Köln.– Den økende etterspørselen etter råvarer og energikilder over hele verden, sammen med den økende urbaniseringen, tvinger oss til å undersøke grundig hva vi gjør og hvorfor, sier Simone Schiller. Hun er administrerende direktør i DLG. Den tyske landbruks- og matindustriforeningen sto for det tekniske programmet på en messe med besøksrekord: Over 50 000 bransjefolk var innom denne gangen.– Forsiktig og samtidig effektiv bruk av naturressursene er nøkkelkompetanse i fremtidens samfunn, sier Schiller. Hun trekker fram behovene for både å bruke mindre energi og vann og å redusere matsvinnet – samtidig som industrien må være enda mer konkurransedyktig.Du er vant til å utnytte ressursene bedre, til å emballere mer fornuftig og til å unngå matsvinn. Men nå er det ikke nok at det som tidligere gikk i søpla, blir brukt til ett eller annet. Nå skal det helst bli enda mer verdifullt enn det du ellers produserer.Det har naturlig nok fått et eget ord på engelsk: «Upcycling». Det vil si å gjenbruke biprodukter eller avfall på en slik måte at du skaper noe med høyere verdi enn originalen. I Norge må du regne med at konsulentene klamrer seg til det engelske ordet, men på norsk er det rett og slett snakk om oppsirkulering. Altså et skritt opp fra «bare» resirkulering.For det første er det ressursvennlig og miljøfornuftig å utnytte de biproduktene som blir til overs. For det andre inneholder restene av kjøtt, fisk eller planter mange stoffer som kan brukes som ingredienser i andre produkter og dermed skaffe deg ekstra inntekter.Koelnmesse, som arrangerer Anuga Foodtec, trekker fram myse som et prakteksempel på oppsirkulering i matindustrien. Det som blir til overs etter osteproduksjonen, blir til ettertraktet «supermat» som ikke bare selges dyrt i helsestudioene. Mysen tilsettes puddinger, drikker og smoothier. Maskin- og teknologileverandørene tilbyr stadig flere metoder og løsninger for å trekke ut og foredle mysen.Pektin er et annet eksempel på et oppsirkulert næringsmiddelprodukt. Men både myse og pektin er gammelt nytt. Det som avgjør hvem som vinner konkurransen i fremtiden, er hvem som klarer å finne enkle og innbringende måter å foredle akkurat sine egne biprodukter og avfallsstoffer på.– Slagordet er ikke «fra vugge til grav» lenger, oppsummerer professor Michael Braungart, som blant annet er forskningssjef ved miljøinstituttet Hamburger Umweltinstitut.– Nå er det «fra vugge til vugge». Matindustrien må gå et skritt videre fra økologi og bærekraft og utvikle produkter og prosesser som eliminerer avfall. Øko-effektivitet gir industrien en positiv historie å fortelle verden, sier Braungart.