Tine
Heder til rein, is, smør og grønt
Finnmark Rein, Arktis Gelato, Skjærgaarden Gartneri, Tine og Rema 1000 har fått Merket for god design.
Det er forskjell i størrelsen på de fem matprodusentene som fikk designutmerkelsen i år. Pressenytt har skrevet en lang gjennomgang av de forskjellige, og ramser dem opp slik:– Finnmark Rein har skapt verdens første samiske merkevare for mat.– Arktis Gelato har skapt en issensasjon i Norges nordligste landsdel.– Tine har designet en smørboks som er enklere å åpne og lettere å gjenvinne.– Skjærgaarden Gartneri har bygget en merkevare som står ut i grøntdisken.– Rema 1000 har kapret betydelige markedsandeler med sin nye merkevare rettet mot barnefamilien.– Konkurransen i dagligvarehyllene er nådeløs. Etablerte og nye aktører kjemper en hard kamp om din og min oppmerksomhet. Det kan lede til innovasjon og nyskaping. I år har vi funnet fram en rekke spennende designprosjekter i bransjen, både hos små gründerbedrifter og hos de aller største aktørene, sier Thea Mehl.Hun er prosjektleder for designutmerkelser i Norsk design- og arkitektursenter, som står bak priseneRema har tatt store markedsandeler på det som Pressenytt omtaler som rekordtid. Det dreier seg om den harde kampen om småbarnfamilienes gunst, med barneproduktserien Lev Vel.– Barnefamilen er en svært viktig målgruppe for oss. Ønsket om å kunne tilby et relevant og attraktivt konsept for baby og barn gjorde at vi gikk i gang med å utvikle denne serien. Tanken var å gjøre valget enkelt ved å levere på kvalitet, pris og ansvar, sier kategorisjef Maria Iversen i Rema 1000.Studiene i forkant av prosjektet viste at et nytt konsept måtte levere både på trygghet og miljø, altså til det beste for både poden og kloden. Scandinavian Design Group, SDG, utviklet designplattformen.Navnet Lev Vel (som markedsførerne skriver «LevVel») skulle understreke verdiene og fordelene Dessuten har produktene fått norske navn – for eksempel er «pants» og «dry-wipes» byttet ut med «buksebleier» og «tørre stellekluter».Bleieproduktene har tatt 70 prosent av salget hos Rema, og nå er serien utvidet med mat. De fem variantene av barnemat på klemmeposer har gjort Lev Vel til det største barnematmerket i kjeden.– Nå bygger vi verdens første samiske merkevare for mat, og da er det stort for oss å få Merket for god design. Kanskje snakker vi også om verdens første samiske merkevarekonsept. Vi har flere merker med et samisk utgangspunkt, for eksempel innen klesdesign, men ingen rendyrkede merkevarekonsepter, sier Are Smuk Figved, administrerende direktør i Finnmark Rein i Tana.Juryen mener at preget av det naturlige og rene skiller prosjektet fra mange andre.– Vi brukte to år på prosessen med å utvikle en design som er gjennomtenkt fra vidde til bord og som viste respekt for alle ledd i verdikjeden. Uniform Design kom tidlig med innspill om sammenhengen mellom produktets identitet og dem som håndterer produksjonsprosessene helt fra reinsdyret blir født til maten ligger på tallerkenen, sier Figved.De seks produktene av ferskpakket reinkalvkjøtt ble lansert i Meny-butikkene i oktober.– Etter den informasjonen vi har fått, ble det den mest suksessfulle lanseringen av et kjøttprodukt i «highend-kategorien» i Norgesgruppens historie. Seks uker etter lanseringen hadde vi solgt 94 prosent til full pris i butikkene. Omsetningen av ferskt reinkjøtt ble fordoblet, sier direktøren.Han mener suksessen fører med seg stolte reineiere.Etter mange år som anonym leverandør til dagligvarekjedene ønsket Stenersen Gartneri å komme tettere inn på kundene – og slippe kundene tettere inn på seg. Takket være et solid designprosjekt som inkluderer omprofilering og navnebytte har vestfoldprodusenten gått fra å være en generisk råvareaktør til å bli en av regionens mest spennende merkevarer, ifølge omtalen.– Vi har allerede rukket å få mye oppmerksomhet for kvaliteten på produktene vi leverer. At vi nå også mottar en designutmerkelse, er noe vi er veldig stolte av. Målet vårt har vært å lage en serie med produkter som underbygger hvordan vi ønsker å drive jordbruk, og her har design spilt en svært viktig rolle, sier Bjørge Madsen. Han eier og driver Skjærgaarden Gartneri sammen med Kristin Stenersen.Gamle Stenersen Gartneri, som i tre generasjoner har vært et familieeid gartneri, var Norges største leverandør av vårløk. Gjennom Bama og Norgesgruppen fikk gartneriet i Åsgårdstrand mulighet til å distribuere en helt særegen løk, skjærgaardsløken – en mildere kepaløk som dyrkes som vårløk.Ifølge Madsen er bransjen preget av store aktører og generiske produkter, og befaringer viste liten bruk av estetikk og formgivning i grønnsakdisken.Madsen og Stenersen skjønte at de hadde en gyllen mulighet til å bygge en egen merkevare for smaksgrønnsaker. Navnebyttet satt langt inne, men Panorama Design fikk med seg eierne på det.De gamle begerne til Tine Smør, Bremykt og Brelett var modne for utskifting til fordel for noe mer bruker- og miljøvennlig. Det ble startskuddet for et velsmurt designsamarbeid mellom Tine, Fjordland, Eggs Design og RPC Superfos.– Den gamle emballasjen besto av både plast, papp og aluminium, og var lite egnet til resirkulering. Det var også forskjellige grunnformater på emballasjen til de ulike produktene. Vi ønsket oss en mer moderne, enhetlig og brukervennlig emballasje, sier Morten Aas, som leder forskning og utvikling innen emballasje og design i Tine.– Vi ville utvikle et beger som hadde samme gjenkjennelige og særegne form, uansett om produktet kom i lite, mellomstort eller stort beger. Designerne laget en rekke prototyper som vi testet på forskjellige brukere, blant annet revmatikere, sier Aas.Emballasjen har et gjenkjennelig hjørne på lokket, og lokket er stivt nok til at også mennesker med nedsatt bevegelighet og motorikk skal kunne åpne det. Under lokket finner brukeren plastfolie som lett lar seg fjerne.– Vi gjennomførte en rekke brukerintervjuer der vi blant annet oppdaget at folk sa seg mye mer uvillige til å kildesortere dersom de måtte separere materialer, for eksempel papirbeger, plastlokk og aluminiumsfolie. Derfor la vi stor vekt på å få alle delene til emballasjen i det samme materialet. Alle delene i den nye designen kan kildesorteres som plast, sier Aas.Siden lanseringen høsten 2011 har omsetningen av disse produktene økt med 65 prosent.Å etablere kommersiell isproduksjon i Norge er litt som å forsøke å selge sand i Sahara, heter det i pressemeldingen: Markedet er nokså mettet, og årstidene er ikke din venn. Lille, nordnorske Arktis Gelato prøvde likevel.– Ideen bak Arktis Gelato har sitt utspring i et savn i markedet. Vi prøvde å få tak i gelato, altså italiensk is, av høy kvalitet, bare laget med naturlige råvarer, men det lot seg ikke gjøre. Derfor bestemte vi oss for å produsere vår egen is, sier Cato Stubberud. Han er daglig leder i Arkt-is, som står bak merkevaren Arktis Gelato.– Design er ekstremt viktig i et marked der du ellers risikerer å drukne i mangfoldet av tilbydere. Det hjelper ikke at vi selv vet at vi har et godt produkt dersom vi ikke får folk til å teste oss ut. Da må kvalitetene i produktet gjenspeiles i emballasjen, sier Stubberud.Bodø-byrået By North kom opp med gjennomsiktig emballasje og et uttrykk som spiller på det lokale og norske, ikke det italienske.De første gelatoene og sorbetene ble lansert i det små i fjor sommer, og selges i dag både fra isdisker og i dagligvarehandel flere steder i Nordland. Tilbakemeldingene har vært svært gode, og salget har gått bedre enn forventet. Isgründerne blir likevel ikke for hete under topplokket.– Vi er en liten, nyoppstartet bedrift med begrensede ressurser, noe som gjør at det er viktig å vokse i riktig tempo. Det er mye viktigere for oss å levere den kvaliteten og servicen kundene forventer av oss enn å ekspandere for raskt. Derfor har vi konsentrert oss om markedet lokalt der vi er, men utover i 2016 satser vi på å komme i salg i hele Nord-Norge, sier Stubberud.