REDDET MATEN: Stefan Glimm viser frem et eksempel på hvordan emballasjen hindrer matsvinn. I Kenya råtnet to tredjedeler av mangoen som ble dyrket. Nå blir den i stedet tørket og pakket slik at den holder lenge nok til å nå frem til forbrukerne rundt i verden.
En fremtid uten emballasje?
Uten emballasje blir maten ødelagt – men forbrukerne forstår det ikke. Fagprogrammet på Mat & Emballasje skal gi bransjen hjelp til å lære opp forbrukerne.
Fra Zero Waste-bevegelsen til forbrukere som engasjerer seg mot plast på grønnsakene – krav om «bruk mindre emballasje» er mange og lette å forstå for folk flest. Men hvordan ville verden vært uten emballasje? Full av ødelagt mat som må kastes.– Mange har meninger om emballasje, men mye handler om myter og ren uvitenhet om emballasjens betydning, sier Kari Bunes. Som direktør i Emballasjeforeningen er hun opptatt av at det må være best mulig emballasje, ikke minst mulig emballasje.Ni av ti forbrukere tror nemlig at emballasje skader miljøet mer enn matavfall. Men i virkeligheten er det stikk motsatt: Mat som kastes, skader miljøet og hindrer mennesker i å spise seg mette.– Vi tror at ferskt alltid er best, og at det blir mindre svinn i løs vekt enn for emballerte produkter. Det er feil, og det er vitenskapelig bevist at det er feil, sier Stefan Glimm. Han snakker på vegne av Save Food-initiativet; et FN-støttet prosjekt for å få slutt på at mat kastes mens mennesker sulter.I Norge er druer et eksempel på at emballasje redder maten. Da druene ble solgt i løsvekt, ble 10–15 prosent kastet i eller på vei til butikken. Etter at de kom i spesialtilpasset emballasje, er svinnet nesten borte.Dessuten trengs det emballasje til løsvektprodukter, også: De må pakkes i kasser eller esker for å fraktes til butikken, og forbrukerne legger dem i plastposer i butikken.På Mat & Emballasje-messen på Lillestrøm i februar legger det faglige programmet opp til å skape forståelse for hva emballasjen faktisk bidrar med.– På Smak 2017, som går samtidig, stilles maten ut. All maten inne på Smak skal emballeres, sier Kari Bunes, og håper mange av de besøkende på Smak vil legge turen innom seminarene for å lære mer om hva de kan fortelle kundene sine.– Jeg hører ofte at «kan dere ikke si at det er derfor tomatene er pakket inn som de er. Selvfølgelig kan vi det, sier Bunes.Hver person i Norge kaster 46 kilo mat i året. Totalt kastes det over 360.000 tonn mat – det meste hjemme hos folk flest. Brød, frukt og grønnsaker går oftest i søpla.– Vi spør folk hva den egentlige oppfatningen deres av emballasje er og om vi er så miljøbevisste som vi ønsker å fremstå. Resultatene av disse undersøkelsene blir presentert på Mat & Emballasje, forteller Thor-Jostein Egeland i Skarland Press, som arrangerer messen.Politikere, pressgrupper, trendforskere, de store bransjeaktørene og den vanlige forbrukeren skal debattere emballasje. Dessuten blir det prisutdeling og kåring av den beste emballasjen på messen.Andre fagtemaer på Mat & Emballasje blir blant annet design, nye forpakningstrender og forbrukerinnsikt. arrangeres på Norges Varemesse på Lillestrøm 7.–9. februar 2017.• Bak Mat & Emballasje står Skarland Press og Norges Varemesse.• 100 prosent av utstillerne på Mat & Emballasje i 2014 fikk nye kundekontakter.• Parallelt med Mat & Emballasje arrangeres , med mat og drikke, dagligvare, utstyr, interiør, design, vin og brennevin.• I 2014 hadde de to messene nærmere 24.500 besøkende.
Myter og uvitenhet
Emballasje stopper svinn
Lærdom for Smak-besøkende
Kaster 46 kilo i året
MYTER: Mange av meningene om emballasje handler om myter og uvitenhet, mener Kari Bunes i Emballasjeforeningen. Hun vil hjelpe bransjen å lære mer.
